Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Farvel til mannen og barna

Om bord på det thailandske marinefartøyet tar Jeanette O. Teigland (39) farvel med sine to døtre og mannen sin. Hun håper det ikke blir det siste farvel.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

KHAO LAK (Dagbladet): -  Jeg er her for å minnes mannen min Jan (38) og mine to døtre Nathalie (16) og Camilla (12), sier Jeanette O. Teigland fra Krokstadelva.

Alle tre er fortsatt savnet etter at tsunamibølgen traff Blue Village Pakarang i Khao Lak, der de var på juleferie.

Hun orker ikke å snakke om det som skjedde 2. juledag, men synes det er greit å si noe om det som skjer nå.

-  Havets verk

Den thailandske marinen organiserte i går en seremoni på havet utenfor Khao Lak. Pårørende var invitert med ut på havet for å minnes de savnede med å kaste blomster på sjøen.

-  Jeg ønsker også å vise solidaritet med alle de andre pårørende som fortsatt savner sine kjære, sier hun til Dagbladet, mens vi venter på at seremonien skal starte.

Offisielt er 3 130 personer fortsatt savnet etter flodbølgekatastrofen i Thailand.

Reiste tilbake

 BLOMSTERHILSEN:  Jeanette O. Teigland fra Krokstadelva folder hendene rundt blomsterbuketten. Først inntil ansiktet, så inntil hjertet før hun slipper den første blomsten ned på havet  til minne om mannen sin, sine to døtre og alle andre som er savnet etter flodbølgekatastrofen. Foto: Tore Bergsaker
BLOMSTERHILSEN: Jeanette O. Teigland fra Krokstadelva folder hendene rundt blomsterbuketten. Først inntil ansiktet, så inntil hjertet før hun slipper den første blomsten ned på havet til minne om mannen sin, sine to døtre og alle andre som er savnet etter flodbølgekatastrofen. Foto: Tore Bergsaker Vis mer

Teigland har kjøpt med seg blomster til søsteren, svogeren og til seg selv. Slektningene har kommet ned for å støtte henne i denne vanskelige tida.

Mange som lever ved havet har måttet leve med å ha sine nærmeste begravet på sjøen.

-  Mine omkom jo ikke på havet i vanlig forstand, men det er havets verk som har tatt familien min. Derfor føles det riktig med en slik seremoni i dag, sier hun.

Etter katastrofen var hun skadet og valgte å reise hjem til Norge. Men ikke mange dagene etterpå følte hun seg frisk nok til å dra tilbake til Thailand, for å finne sine kjære.

-  Jeg håper virkelig at jeg kan ta med meg familien min hjem. Når alt søk er over og alt er klart får jeg heller ta stilling til hva jeg tenker om havet som gravsted. Nå håper jeg bare på å finne dem. Det var derfor jeg kom tilbake. Jeg vil bli her uansett hvor lenge jeg må vente. Jeg har ikke noe annet sted å være nå, sier hun.

Det spraker i en høyttaler, og en thailandsk marineoffiser som står ved siden av sier at seremonien skal starte. Mange marinefolk utover mannskapet er om bord. Et krigsskip ble tatt av flodbølgen og 60 av mannskapet omkom.

Nå står marinekolegaer og pårørende side om side med blomster i hendene langs rekka på krysseren Loug Loom. Så begynner noen å slippe blomstene ned på sjøen.

Det dannes en fargerik stripe av sorg og savn etter militærbåten.

Trøstens ord

Jeanette O. Teigland folder hendene rundt blomsterbuketten. Først inntil ansiktet, så inntil hjertet før hun slipper den første blomsten ned på havet. En etter en kaster hun dem forsiktig ut fra ripa så de ikke skal havne i skummet fra båten. Hun står og ser de forsvinne bakover. Søsteren holder henne og sier noen trøstens ord.

Men hva kan hun si som kan lindre sorgen etter å ha mistet alt.

Til sammen ni marinefartøyer går med sakte fart side om side. På hangarskipet Jak Grinalue Bet holder Thailands forsvarsminister General Sumpun Boonyanun en minnestund for spesielt inviterte VIP gjester. Blant dem Eivind Homme som representerer den norske ambassaden.

Helikoptre med VIP-er og forsyninger til dem surrer over oss.

For å minnes alle de som fortsatt er savnet bare på denne kyststripa, går båtene ned langs hele Khao Lak bukta. Så vender de om og går tilbake til marinebasen.

Trygt

-  Jeg synes det var betryggende å være i en så stor båt. En grei måte å komme ut på sjøen igjen på. Jeg er ikke særlig sjøvant og holder meg for nesa når jeg hopper i vannet.

-  Uansett blir det lenge til jeg bader igjen, sier Jeanette da vi er tilbake på land.

Det var første gang for henne i en båt etter katastrofen.