Farvel til Palestina

Ehud Olmert vinner trolig morgendagens valg i Israel. Det vil koste palestinerne dyrt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

MENS ARIEL SHARON ligger i koma, har Israel vært gjennom en valgkamp preget av apati og likegyldighet. Morgendagens valg kan gi den laveste oppslutningen noensinne - selv om israelerne står overfor sin kanskje viktigste avgjørelse. I virkeligheten er morgendagens valg en folkeavstemning om fungerende statsminister Ehud Olmerts tilbaketrekningsplan fra deler av Vestbredden. Ingenting tyder på at han får rent flertall i nasjonalforsamlingen Knesset, men han kan få nok koalisjonspartnere med på planen sin.I løpet av de neste fire åra skal Israels grenser være trukket en gang for alle, lover Olmert.«Konsolidering» er betegnelsen han bruker om planen sin. Han spør sine velgere, men ikke palestinerne på Vestbredden og i Gaza. For Olmert og hans parti Kadima (Framover) er innstilt på israelsk alenegang i denne saken.

PLANEN GÅR UT PÅ å evakuere en del israelske bosettinger, men konsolidere stillingen i andre. Det kan medføre at opptil 60 000 av rundt 240 000 jødiske nybyggere på okkupert område må flytte fra hjemmene sine. Den risikoen er Olmert villig til å ta. Den israelske høyresida har protestert vilt, men et flertall av landets befolkning ser ut til å støtte en slik tilbaketrekning. Det betyr et farvel til religiøse og nasjonalistiske drømmer om et Stor-Israel som omfatter hele Vestbredden. Men Olmerts plan betyr også et farvel til en levedyktig og sammenhengende palestinsk stat. For palestinere med drømmer om et fritt og uavhengig Palestina kan morgendagens valg bli en katastrofe. Muren som bygges langt inne på palestinsk område, var ille nok i seg sjøl. Nå blir det enda verre.

EN DEL JØDISKE bosettinger skal altså fraflyttes, mens tre store bosettingskomplekser skal innlemmes i Israel. Rundt Jerusalem vil så store områder bli annektert at det palestinske selvstyreområdet vil bli kuttet i to. Og ikke nok med det. Olmert og Kadima er innstilt på å beholde den nåværende grensa mot Jordan og trolig også den fruktbare Jordan-dalen. Dermed vil det endelige palestinske området bli inneklemt innenfor Israels yttergrenser som to eller tre bantustaner. Det blir ingen palestinsk stat av slikt. Mens Benjamin Netanyahus Likud-parti mener Olmerts plan er forræderi, ser det ut som om det israelske arbeiderpartiet er villig til å akseptere den og gå med i en koalisjonsregjering.

HELST VIL Arbeiderpartileder Amir Peretz ha forhandlinger med palestinerne, men han kan også være villig til å være med på en alenegang. Med støtte fra noen av småpartiene, kan Olmert dermed få det som han vil. Han har også støtte fra tidligere statsminister Shimon Peres, som i fjor høst forlot arbeiderpartiet da Ariel Sharon etablerte Kadima. Olmerts konsolideringsplan er ikke akkurat i Oslo-avtalens ånd, men det ser ikke ut til å bekymre fredsprisvinner Peres. Hans nestkommanderende fra de lykkelige fredsdagene på midten av 1990-tallet, Yossi Beilin, støtter imidlertid ikke Olmerts plan. Men den israelske fredsbevegelsen på venstresida er nærmest utradert. Kanskje det også er derfor Kadima blir omtalt som et «sentrumsparti». Det politiske sentrum er uansett flyttet langt til høyre i israelsk politikk.Det britiske ukemagasinet The Economist mener Israel er i ferd med å «stenge seg inne, lukke øynene og håpe på det beste». Det er mye i en slik karakteristikk. For ingen vet hvordan palestinerne vil reagere på Ehud Olmerts plan.

FREDSPROSESSEN i Midtøsten var skutt og bombet i filler allerede før islamistorganisasjonen Hamas vant de palestinske valgene i januar. Foreløpig har Hamas-lederne opprettholdt våpenhvilen de innledet i januar i fjor. Mange frykter at både Hamas og andre palestinske organisasjoner vil ty til mer vold, dersom Ehud Olmert setter i gang ensidige tiltak for å trekke Israels endelige grenser. Muligens kan disse grensene bli stående, men det er ikke en fredelig løsning på Midøsten-konflikten vi nå ser konturene av.