Farvel til våpnene

Nå er det neppe noen vei tilbake for den baskiske separatistorganisasjonen ETA, som i går kunngjorde: «Varig våpenhvile» etter 47 års kamp.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BRUSSEL (Dagbladet): Og for Spanias statsminister, José Luis Rodríguez Zapatero, kan det bli en politisk kjempeseier. For Spania kom meldingen i form av en uttalelse sendt til baskiske media og straks spredt av alle radio- og fjernsynsstasjoner over hele landet. Statsminister Rodríguez Zapatero fikk varsel på forhånd av etterretningstjenesten CNI ved middagstider, mens han satt i møte i Moncloa-palasset. Han ringte da straks til den baskiske statsministeren, lehendakari Juan José Ibarretxe, og lederen for opposisjonen og Folkepartiet (PP), Mariano Rajoy.

I et videoopptak, som ETA sendte ut, kunne man se tre ETA-ledere med ansiktene dekket av lyse tørklær og med txapelas , baskerluer, på hodet. Bak dem så man det baskiske flagget, ikurriña , og foran dem var våpenskjoldet til Euskal Herrias, Baskerland. Det er på den måten ETA alltid har kommet med historiske kunngjøringer.

Ei kvinne leste en uttalelse på ett minutt og 36 sekunder, på baskisk og kastiljansk (spansk). Formålet med våpenhvilen er «å begynne en ny, demokratisk prosess i Baskerland», het det. «Å få en slutt på striden, her og nå, er mulig. Dette er ønsket og viljen til ETA», het det videre.

Kaster ikke kortene

ETA kaster dermed våpnene, men ikke kortene. Åpenbart skjer dette etter forhandlinger med Zapateros regjering, om enn indirekte. 10. februar sa Zapatero at han var overbevist om å stå foran «begynnelsen til slutten for ETA». Men han sa samtidig at hans regjering ikke hadde forhandlet eller hatt noen som helst forbindelse med ETA. Han hadde tillatelse til dette, gjennom et vedtak i Deputertkammeret fra 16.mai i fjor, som gir «statsmaktene» tillatelse til å gå i samtale med dem som oppgir voldsbruk, men uten «å betale en politisk pris».

Vedtaket ble gjort mot stemmene til Folkepartiet (PP). Og nå spør allerede partiet om hva slags politisk pris Zapatero har betalt. Folkepartiet ville knekke ETA med politi og sikkerhetsstyrker.

Forhandlinger har pågått i et års tid, sier flere spanske kilder til Dagbladet. De har neppe foregått i utlandet, som ved tidligere forsøk, men i Spania.

Mest trolig har det vært ført «uformelle» samtaler mellom ledere i PSE, Sosialistpartiet i Baskerland, som er knyttet til regjeringspartiet til Zapatero (PSOE), og baskere med forbindelse til ETA. De kan ha spist middag på de ypperlige restaurantene i Baskerlands byer og utvekslet budskap med historiske følger fra den ene til den andre sida uten noen gang å ta smilet fra munnen.

DET STORE ØYEBLIKKET: 20. desember 1973 gjennomførte ETA det som trolig er historiens best målrettede og vellykkede terroristangrep. Francos første og siste statsminister, admiral Luis Carrero Blancos bil, ble blåst i lufta. Følgebilen fra politiet like bak meldte over radioen: "Admiralen flyr." Foto: AP/Scanpix
DET STORE ØYEBLIKKET: 20. desember 1973 gjennomførte ETA det som trolig er historiens best målrettede og vellykkede terroristangrep. Francos første og siste statsminister, admiral Luis Carrero Blancos bil, ble blåst i lufta. Følgebilen fra politiet like bak meldte over radioen: "Admiralen flyr." Foto: AP/Scanpix Vis mer


Nå når ETA skal legge våpnene på hylla, kan Zapatero og hans forhandlere ta over med full politisk ryggdekning. Statsministeren mante i går til forsiktighet, fordi «alle fredsprosesser etter så mange år med skrekk blir lang og vanskelig».

Etter et spørsmål i Deputertkammeret, sa han:

-  Regjeringens ønske er å regne med alle politiske krefter, framfor alt med tanke på minnet etter ofrene. Jeg er overbevist om at håpet samler oss, og samler oss virkelig alle.

Litt etterpå kom det, litt motvillig støtte fra Folkepartiets leder, Mariano Rajoy, som ga ham full støtte, så lenge det ikke betales en politisk pris, det vil si så lenge ETA ikke får noen innrømmelser.

Spydspissen

Men det må naturligvis ETA få. ETA har antakelig regnet ut at den baskiske nasjonalismen, som de vil være spydspissen for, nå står sterkere politisk enn militært. ETA har 8- 9 hundre medlemmer i fengsel og er sterkt svekket etter mange arrestasjoner som har tatt ut de erfarne lederne. Dette har blitt gradvis verre og verre i flere år.

Etter 11. mars 2004, med bombene på togene i Madrid, er det klart at ingen andre enn al-Qaida vil finne på terrorbombing i Spania. ETA var da straks ute og sa ifra: «Det var ikke oss!»

Dette siste trodde ikke statsminister José María Aznar, og det førte til et bittert nederlag i valget like etterpå.

Når lederne i ETA, den militære armen av den baskiske nasjonalistbevegelsen, som kalles abertzale eller «fedrelandsvenn», sitter i fengsel, er det den politiske armen i det forbudte partiet Batasuna som rår, tror analytikere. Med våpenhvile kan det forbudte Batasuna igjen gjenoppstå som et lovlig parti, og partiet har under ulike navn tjent på våpenhviler. De har altså tilhengere som ikke vil ha krig. Deres velgermasse teller fra 15 til 20 prosent i Baskerland.

Avgjørende rolle

Enten man liker det eller ikke, har ETA spilt en avgjørende rolle i Spanias historie, og kan igjen gjøre det på dødsleiet. ETA, eller Euskadi Ta Askatasuna for «Baskerland og Frihet», oppsto i 1959 under diktaturet til general Francisco Franco. Baskerland er konservativt og katolsk, og ETA vokste ut av ungdomsbevegelsen til det konservative baskiske nasjonalistpartiet (PNV), som stadig regjerer landsdelen.

Men etter hvert ble ETA radikalisert og tok opp væpnet kamp mot diktaturet. I 1970 ble 16 ETA-medlemmer, deriblant to prester, dømt til døden, tre av dem til dobbel dødsdom, i den illgjetne «Burgos-prosessen», som vakte ramaskrik verden over. De ble benådet og et par av dem sendt til Norge.

I 1973 gjennomførte ETA det som trolig er historiens best målrettede og vellykkede terroristangrep, da en kommando på to personer tok livet av Francos første og siste statsminister, admiral Luís Carrero Blanco.

I et år hadde de to gravd en tunnel under asfalten i Calle Claudio Coello i Madrid, der admiralen kjørte forbi til messe hver dag. Baskerne hadde leid en leilighet der og kalt seg billedhoggere, dersom noen skulle høre gravearbeidet deres. 20. desember blåste ei dynamittladning i tunnelen Carreros bil - som veide 1.758 kilo - 35 meter til værs, over taket på det Jesuitt-klosteret der han nettopp hadde vært til messe. Den landet på en balkong i tredje etasje inne i bakgården. Følgebilen fra politiet like bak meldte over radioen: «Admiralen flyr.»

Full av sprengstoff

Da politiet innkalte til pressekonferanse etterpå og snakket om en mulig eksplosjon i en gassledning, viste ETA sitt mesterskap både operasjonelt og politisk.

Midt under pressekonferansen meddelte de politiet at de sto bak og at det sto en livsfarlig bil full av sprengstoff på åstedet, dobbeltparkert, som ved en feil ikke hadde eksplodert. Den feilparkerte bilen hadde politiet allerede tauet bort uten å undersøke.

Deretter kom ETAs politiske analyse og begrunnelse:

«Luis Carrero Blanco, en hard mann og brutal i sine repressive handlinger, var nøkkelen som garanterte stabiliteten og kontinuiteten i det franquistiske systemet. Det er sikkert at uten ham vil spenningene i regjeringen mellom Falangen og Opus Dei forsterkes.»

I Baskerland sov praktisk talt hele opposisjonen natt til 21. desember borte fra sine hjem, mens alle barer og restauranter i de gamle bydelene i San Sebastian og Bilbao gikk tomme for champagne den samme natta. Det var ETAs avgjorte høydepunkt.

«Overgangen»

Med Carrero sendt til de evige militærparader var Franco-regimet, som alltid hadde gitt seg god tid til viktige avgjørelser, lamslått. Og det gikk som den presise analysen fra ETA sa: Regimet fant ingen samlende og farbar vei videre mens Franco var i live. Det var et regime i splid, ikke bare mellom falangister og modernister (i Opus Dei), det var et «regime foran undergangen».

Da kong Juan Carlos overtok etter Francos død i 1975 hadde han, viste det seg, en del spillerom innenfor dette «Regimet foran Overgangen».

I ettertid har det vært diskutert hva «Kjempedrapet» på Carrero Blanco fikk å si for «Overgangen», dette enestående, fredelige spranget fra diktatur til demokrati. Uansett kan man sikkert slå fast at «Overgangen» gikk lettere uten Carrero.

Men da var kimen til splid i ETA allerede sådd. 13. september 1974 sprengte de en kafeteria i Madrid og drepte 12 personer. «Yoyes», den første kvinnelige lederen i bevegelsen, var rasende for drapene på uskyldige. Året etter gikk den politiske og militære fløyen hver sin vei.

Blodig tiår

Etter Francos død nøt ETA godt av amnestiet fra statsminister Adolfo Suarez, men han skulle samtidig roe ned gamle franquister og militære, så de som ble løslatt den ene dagen ble fengslet den neste. Der og da mistet antakelig baskerne og Spania en historisk sjanse til fred.

ETA står for et uavhengig Baskerland av fire fylker i Spania og tre i Frankrike, noe mange baskere støtter. Væpnede aksjoner brukte de til å presse nasjonalistpartiet PNV til å kreve mer i forhandlingene med Madrid.

Slutten på 70-tallet var blodig, med 68 til 91 drepte i året. I 1982 la ETA (p-m), den politiske fløyen, ned våpnene og gikk inn i sivil politikk, deriblant en av dem som drepte Carrero.

Felipe Gonzalez fra Sosialistpartiet (PSOE) hadde samme året vunnet valget. Året etter fikk de hemmelige tjenestene frie hender og innledet en skitten krig mot ETA, forkledd som en bevegelse kalt GAL, der de drepte ETA-medlemmer i Spania og i Frankrike. Skandalen fulgte etter noen år, men ETA var ikke knekt.

«Yoyes», egentlig María Dolores González Catarain, hadde fjernet seg fra ETA, vært i Mexico og kommet tilbake til Baskerland og blitt mor. I en park i Ordizia ble hun i 1986 drept foran øynene på sitt barn av den tidligere kampfellen «Kubati». Det var et nytt vendepunkt for ETA.

ETA forsøkte å ta livet av lederen i PP, José María Aznar, og skaffet seg da en svoren fiende som i 1996 vant valget mot Felipe. Året etter tok ETA et kommunestyremedlem fra hans parti, Miguel Angel Blanco til fange og krevde for å løslate ham at 460 medlemmer i fengsel over hele Spania skulle samles i Baskerland. Da tida var ute henrettet de ham med to skudd. Det fikk millioner av spanjoler ut i gatene i protest. Om ikke før, så var forståelsen for ETA borte utenfor Baskerland. Og i Baskerland var ETA en byrde for de baskiske nasjonalistene.

Mange forhandlinger

De moderate nasjonalistene fikk ETA med på våpenhvile i 1988, men etter 14 måneder løp den ut, fordi Aznar nektet å forhandle om mulig uavhengighet for Baskerland.

Mange forhandlinger har vært forsøkt med ETA, i mange land, men ingen har hittil ført fram. De siste åra har det dessuten vært så vanskelig fordi alle de «historiske» lederne har forsvunnet og stadig nye lederskap har vært umulige å forholde seg til. Det konservative baskiske nasjonalistpartiet PNV ville være et naturlig mellomledd fra Madrid til ETA, men Aznar var aldri på talefot med PNV.

Innimellom har nasjonalister i Catalonia forsøkt seg som meklere. Men med Zapatero er linjene åpne til PNV, og forberedelsene har altså tatt det siste året.

I 1978 fikk Spania en grunnlov som gjeninnførte demokratiet. Da fikk også ETA sin politiske arm, Herri Batasuna, som seinere har hatt mange navn. Først når ETA for godt er borte fra arenaen kan baskere og andre i Spania nyte demokratiet til fulle. Antakelig er Batasuna da tilbake som en sivil politisk kraft i Baskerland og Spania.

Det blir slutten på Overgangen.

BLODIG KAMP: 42 mennesker ble skadd da en bilbombe eksploderte i Madrid 9. Februar 2005. ETA tok på seg ansvaret for angrepet.
VÅPENHVILE: En kvinne leste i går opp den historiske kunngjøringen. Formålet med våpenhvilen er "å begynne med en ny, demokratisk prosess i Baskerland".
MOTSTAND: 4. juni 2005 to 850 000 spanjoler til gatene i Madrid for å protestere mot regjeringens planer om å innlede fredsforhandlinger med ETA.