«ICH BIN EIN BERLINER»: President John F. Kennedy under sin berømte tale i Vest-Berlin 26. juni 1963, da han uttalte «Ich bin ein Berliner» («Jeg er en berliner»). Til høyre borgermester, seinere forbundskansler, Willy Brandt. Foto: AP / NTB SCANPIX
«ICH BIN EIN BERLINER»: President John F. Kennedy under sin berømte tale i Vest-Berlin 26. juni 1963, da han uttalte «Ich bin ein Berliner» («Jeg er en berliner»). Til høyre borgermester, seinere forbundskansler, Willy Brandt. Foto: AP / NTB SCANPIXVis mer

- Fascisme er det riktige for Tyskland og Italia

Det skriver 20-årige John F. Kennedy i dagboka si under Europa-tur i 1937.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): «Har lest Gunthers bok og kommet til at fascismen er riktig for Tyskland og Italia, kommunismen for Russland og demokrati for USA og England.»

Dette skriver den 20-årige framtidige presidenten John F. Kennedy (1917-1963) under sin Europa-reise i 1937, der han blant annet besøkte diktaturene Tyskland og Italia - henholdsvis styrt av Adolf Hitler og Benito Mussolini. Foranledningen for den innledende setningen er at han nettopp har lest ei bok av den amerikanske forfatteren John Gunther.

- Overlegne raser Denne uka kom boka «John F. Kennedy unter Deutschen» («John F. Kennedy blant tyskere») ut. Boka tar for seg reisedagbøker og brev unge Kennedy skrev under de tre Europa-reisene han foretok i 1937, 39 og 45, og har allerede vakt oppsikt i Tyskland.

20-åringen er på sin 1937-reise full av beundring for det tyske landskapet:

«Langs veien ligger flere flotte borger. Alle byene er storslagne - de nordiske raser viser seg så visst overlegne de romanske.»

Og videre:

«Tyskerne er virkelig for bra - derfor rotter man seg sammen mot dem, for å beskytte seg.»

Alt dette skriver altså den lovende politikersønnen, som 26 år seinere sto i Vest-Berlin og uttalte «Ich bin ein Berliner» til stor begeistring for innbyggerne i den delte og krigsherjede byen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Ikke rasist I 1937 var det nazistiske styret veletablert i Tyskland; raselovene hadde for eksmpel vært virksomme i to år, og innlemmelsen av Østerrike (Anschluss) og München-avtalen (som var begynnelsen på slutten for Tsjekkoslovakia) skulle følge året etter.

Nå diskuterer tyske lærde hva Kennedy faktisk mente med disse passasjene. Litteraturprofessor Jan-Christoph Kitzler avviser på radiokanalen Deutschlandradio Kultur at Kennedy var rasist.

- I dag ville man ikke uttrykt seg slik, eventuelt ville man strøket det dersom man visste at det skulle utgis, sier Kitzler, som er mer opptatt av tekstenes rå og uredigerte form.

- At han i Italia skriver at fascisme tilsynelatende er bra, er i etterpåklokskapens navn sikkert en feilberegning, sier forskeren, som mener setningen om rasene tydelig er skrevet i en ironisk tone.

- Og det han skriver om at tyskerne er for bra - også her taler lakonikeren og ironikeren Kennedy. Hele dagboka er full av tørr humor.

Kitzler synes det er tydelig at man her har en ung mann som prøver å forstå, uten visdommen han seinere skulle tilegne seg.

Krigshelt I andre verdenskrigs tidlige år, før USA kom med, var John F. blant dem som ivret for at landet skulle delta på de alliertes side - i motsetning til sin far Joseph, som var ambassadør i London og isolasjonist. Etter angrepet på Pearl Harbor i 1941 vervet han seg i marinen og ble høyt dekorert for heltemodig innsats i Stillehavet.

På sin 1945-reise, der han fulgte marineminister James Forrestal gjennom det slagne Tyskland, besøkte han Hitlers residens i de bayerske Alpene, Berghof i Berchtesgaden. Om sine inntrykk der skriver han:

«Enhver som besøker disse stedene, kan uten vanskeligheter forestille seg hvordan Hitler, ut fra hatet som nå omgir ham, i noen år var den største personlighet som har trådt fram, som har levd. Hans grenseløse ambisjoner for sitt land gjorde ham til en trussel mot verdensfreden. Det var imidlertid noe hemmelighetsfullt ved hans livsførsel og måten han døde på, som vil fortsette å leve videre etter ham. Han var av en slik materie som avføder legender.»

Redaktør Lubrich finner passasjen forunderlig, men er overbevist om at dette ikke på noen måte betyr at Kennedy beundret Hitler, som måneder tidligere hadde tatt livet av seg i Nazi-Tysklands siste dager.

- Iallfall ikke politikken hans. Dette dreier seg om hva forfatteren Susan Sontag har beskrevet som den uhyggelige fascinasjonen for fascismen. Kennedy forsøker å forstå denne fascinasjonen som fremdeles omga Hitler, sier Lubrich til Frankfurter Allgemeine Zeitung.

VEKKER OPPSIKT: «John F. Kennedy unter Deutschen» («John F. Kennedy blant tyskere») kom denne uka ut i Tyskland, og er allerede omdiskutert.
VEKKER OPPSIKT: «John F. Kennedy unter Deutschen» («John F. Kennedy blant tyskere») kom denne uka ut i Tyskland, og er allerede omdiskutert. Vis mer