Fastfood eller vitaminer?

- Vi driver lite med genierklæringer i dag. Det var lettere for bare 20 år siden, antakelig har vi fått for mange korreksjoner siden den gang, sier direktør Hans-Jakob Brun ved Astrup Fearnley Museet i Oslo.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kan du nevne et kunstverk som ikke vil overleve vårt århundre, men som en gang har blitt genierklært?

- I dag snakker vi om enkelte kunstverk som topp eller storartede, men ikke som geniale i tidløs forstand, sier Brun. - Vi lever i vår egen tid, det er vanskelig å skulle se og vurdere noe fra den tida vi fremdeles er i.

- Et annet aspekt som er viktig og forholdsvis nytt er de mange kunstverkene som er en del av øyeblikket. Installasjoner, performances og forestillinger kan ikke bevares og hentes fram igjen i tradisjonell forstand. Likevel lever nok enkelte av dem videre. De bevares i erindringen, som et ledd i vår erfaring. Ofte dukker slike kunstverk opp igjen i en ny sammenheng, og dermed glir de inn i erfaringsbakgrunnen vi går videre med.

Men noen kunstverk må da være mindre levedyktige enn andre?

- Mange kunstverk er i seg selv som objekter forholdsvis uinteressante, men blir interessante som del av en større sammenheng. Et kunstverk kan vurderes som viktig i en periode, som et vesentlig innslag i historien.

Hva med «kua» til Damien Hirst, eller «Mother and Child divided» som jo er tittelen på verket?

- Jeg tenkte meg at du ville komme inn på den. Hans-Jakob Brun smiler.

- Folks oppfatninger av den endrer seg. Et annet eksempel på noe av det samme er Rembrandt. Det er ikke lenger Rembrandts malerier vi vurderer og ser på som interessante, det er Rembrandt som fenomen. Vi vurderer ikke Rembrandt med nye øyne og dagens kvalitetskriterier. Uttrykket «remembrandt» er en fin betegnelse på denne utviklingen, synes Brun. Rembrandt er blitt både dyrket, foraktet og glemt opp gjennom tidene. Slikt svinger.

- Vi kan kalle det fluktueringer. Munch har også gjennomgått slike «ups and downs». Etter en stund blir disse kunstnerne stående tilbake som historiske fenomener.

- Det at et verk har fått klassikerstatus, gjør noe med hvordan vi oppfatter det. En annen ting som er blitt vesentlig i dag, er «hype». Hvis et verk blir hypet tilstrekkelig, får det utrolig mye oppmerksomhet. Det kommer vi ikke unna, og det medfører kanskje at vi snarere enn å snakke om kvalitetskriterier i dag forholder oss til funksjonskriterier. Bedømmelsen blir i noen tilfeller mer kvantitativ enn kvalitativ, ifølge Brun.

- Vi prøver å være på vakt overfor ting som blir resultat av markedsføring. Derfor arbeider vi med svært ulike kunstnere og kunstverk for å finne en balanse. Når vi henter inn Gilbert & George, er det ikke bare fordi de er hypet. Det ligger noe bak, de er aktuelle og dermed interessante. Det betyr noe for mange i et øyeblikk. Det er viktig å presentere Hirsts «Mother and Child divided», men også kunstverk som kan få fram den langsomme, og fortrinnsvis dype, opplevelsen må få sin plass. En klar representant for det siste er Anselm Kiefer med «Zweistromland - The High Priestess». (Tittelen er oversatt til «Landet mellom de to floder - Yppersteprestinnen»). Kiefers «bokhylle» har så mange resonansbunner, den tømmer seg ikke og den har heller ingen sensasjonseffekt. Det er her snakk om kvalitet, men på en helt annen måte enn med Hirsts ku. Kiefer er i en klasse for seg, og «Yppersteprestinnen» er i en klasse for seg blant Kiefers verker. Vi kan sammenlikne det med forskjellen på fastfood og vitaminrik mat. Fastfood har også sin funksjon, men vi kan ikke som kunstforbrukere leve bare på fastfood, selv om det er morsomt og smaker godt en gang iblant, sier Brun.

Han vil imidlertid ikke sette disse verkene opp mot hverandre: - «Kua» har en annen funksjon, den er som et knyttneveslag. «Bokhylla» derimot blir som et hovedverk i gammeldags funksjon. Den representerer en oppsummering. Begge kunstverkene er viktige deler av kunstfeltet.

- Kanskje er det nettopp fordi jeg har en gammeldags bakgrunn at jeg både har en sterk affinitet til «bokhylla», og samtidig blir pirret av det «kua» representerer. Selv om Andy Warhols Marilyn Monroe-bilder har mistet sin aktualitet, og i dag er uten gjennomslagskraft, har de andre kvaliteter. De er blitt klassikere. Som relikvier fra en historisk viktig hendelse. De er blitt symbolske objekter - noe som understrekes ved at de ble solgt for millioner nå nylig. De lever videre, men i en annen betydning og i lys av andre kriterier enn tidligere, hevder Brun.

Hva er etablerte kriterier?

- Tja, skjønnhet, harmoni og emosjonelle kick blir jo ikke akkurat brukt som kriterier i dag. Vi er mer opptatt av hva som er interessant, hva som kan beskjeftige oss med noe, hva som kan skape friksjon og være en sterk stimulans. Men, en totalrelativisering er problematisk. Jeg mener at vi håndterer noen kriterier, men mer ubevisst enn bevisst. Disse kriteriene er betinget av bakgrunn og erfaring. Kriteriene endrer seg etter hvert som vi gjør nye erfaringer, forandringen skjer i dialog med verden rundt oss. Kriteriene blir testet og utfordret. Derimot blir det problematisk når kriteriene blir brukt bevisst, da er det mer snakk om normer i form av etiske og objektive utenforstående referanser. Også begrepene vi omgir oss med og ordene vi bruker, former tankene våre, påpeker Brun.

Har du i noen tilfeller blitt overrasket over å merke at dine egne kriterier har endret seg?

- Nettopp det å kunne overraske seg selv er en viktig del av en faglig virksomhet. Første gang jeg så Hirsts «Mother and Child divided», kjente jeg at noe skjedde. I utgangspunktet var jeg skeptisk, i prinsippet negativ, til et så hypet kunstverk. Så kjente jeg at noe begynte å bevege seg, det ble noe annet enn reaksjonen på hype. Kriteriene mine endret seg da, hevder Brun. Han nevner i samme åndedrag de negative konsekvensene slike hypede kunstverk ofte får. - Øyeblikkelig kommer det bleke «spin-offs» av kunstverket. Mange vil forsøke å gjøre noe av det samme. Det opprinnelige kunstverket blir skjult bak et slør av kopier og liksomversjoner. Alle disse etterhengerne farger vårt inntrykk av det opprinnelige kunstverket. Det blir etter hvert umulig å se originalen.

Er «politisk korrekthet» viktig når man vurderer kunst?

- En stor fare innen feltet samtidskunst i dag er det at folk virker mer redde for å bli forbundet med noe som er uaktuelt, enn for å bli forbundet med noe supertrendy. Vi prøver å vise både utrendy og trendy kunst. Det er viktig å vise at det finnes andre veier å gå enn å følge overskriftene.