Fastlegen kan tjene 750.000 før han har sett en eneste pasient

Stortinget anbefaler legene å ha 1500 pasienter på sin liste, men flere leger har nærmere 2500. Det gir en inntekt på 750000 kroner i året, før de overhodet har møtt pasientene. Lange pasientlister kan bety lang ventetid og korte konsultasjoner - men store penger for legen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fastleger får 298 kroner for hver pasient de har på lista si. En lege med 2500 listepasienter får 750000 kroner i direkte tilskudd fra staten. Listepengene er blitt en stor del av inntekten til legene. Ei kort liste gir lite penger i kassa.

- Inntjening er helt klart en av grunnene til at leger ønsker mange pasienter på sine liste, sier tidligere prosjektleder for Fastlegeprosjektet, Tom Christiansen. Han har evaluert prøveprosjektet med fastlegeordningen, og kom fram til at for mange pasienter på listene ikke er bra.

For mange på lista

- Forsøksordningen viste at når listene var for lange ble det for slitsomt for legene. Derfor anbefalte vi at leger som arbeider full tid har 1500 pasienter, sier Christiansen. En lege som arbeider 37 timer i uka bruker vanligvis 28 timer på pasientene. En slik lege skal kunne behandle 1500 standardpasienter i løpet av et år.

En gjennomgang Dagbladet har foretatt av alle leger i Oslo, Bergen og Stavanger viser at over hundre leger har over 1500 pasienter. 30 leger har over 2000 pasienter. Et titall leger har nærmere 2500 pasienter på lista si.

- 2500 pasienter gir en lege mye å gjøre. Skal en behandle så mange pasienter blir det helt klart mer enn ei vanlig arbeidsuke, sier Christiansen.

Umulig oppgave

Også Legeforeningen har støttet anbefalingen om 1500 listepasienter, men tillater at leger har opptil 2500.

- Lange lister er ikke uheldig i seg selv. Dersom konsekvensen blir lang ventetid og for liten tid til hver pasient, så er det verre, sier president i Den norske lægeforening, Hans Kristian Bakke.

Legene som har 2500 pasienter på lista har normal åpningstid, og må dermed klare å presse alle pasientene inn i arbeidsdagen. En gjennomsnittlig pasient går til lege tre ganger i året. Det betyr at legene med de lengste listene har 7500 konsultasjoner i året. Det går ikke med vanlige arbeidsuker.

- Så mange konsultasjoner er det nok ingen leger som har. Det er langt over normalen, sier Bakke. Leger med de lengste listene har altså enten pasienter som går mindre til lege enn vanlig, eller pasienter som av ulike grunner går til andre leger.

Eldre dårlig butikk

- Eldre pasienter og pasienter med kroniske lidelser trenger flere konsultasjoner per år, og mer tid hos legen. Leger som har mange slike på listene klarer ofte ikke mer enn om lag 1000 pasienter. Leger i bydeler med mange unge mennesker og barn som krever kort tid til hver konsultasjon kan ha lange lister, sier Bakke.

Legeforeningen frykter ikke at pasientene skal lide på grunn av legenes lange lister. Bakke mener markedet regulerer seg selv:

- Dersom legen har for lang liste og for liten tid, tror jeg at pasienten tar konsekvensen av det, og skifter lege, sier han.

Tall fra Rikstrygdeverket viser at de fleste som skifter lege gjør det fordi legen er for lite tilgjengelig.

- Dersom dette er riktig, viser det at pasientene stiller krav til legens tilgjengelighet. Det syntes legeforeningen er bra, sier Bakke.

Tall fra januar i år viser at fastlegene har i gjennomsnitt 1190 pasienter, mens de ønsker seg 1317. Norges forskningsråd har nå satt flere forskningsmiljøer i gang med å evaluere fastlegereformen. De skal blant annet se på ventetid hos de ulike legene.

Er du fornøyd med fastlegeordningen? Si din mening på www.dagbladet.no!

Forsvarer systemet: Legekollegene Svein Stiksrud (t.v) og Jørgen Skavlan har henholdsvis 2.606 og 2.435 pasienter på sine lister - uten problemer: - Hvis ikke pasientene også var fornøyd, tror jeg frafallet på listen hadde vært større. I dag har jeg tilsig, sier Stiksrud til Dagbladet.