Fatt mot

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Der sto vi. Mysende på fortauskanten med brede smil. Klokka var sånn rundt tidlig morgen på vei til jobben. Men i stedet for å tumle ut i den sedvanlige gråbrune grauten, en klimaforvirret tilstand av dyp meteorologisk depresjon, så vi på denne dag, over hodene våre, at himmelen var i ferd med å bli så blå at nå var det gud hjelpe meg bare selveste sola som manglet.Vi så selvfølgelig også de lange omvendte spirene fra hustakene, klare til å slippe taket. Vi så hvordan de ville la seg falle som prosjektiler mot kraniene våre. Den knasende lyden før spydene borer seg inn i hjernene. Likevel så vi først og fremst de spinkle solstrålene blinke i det som dagen før hadde vært en slush av ertesuppefarget oppvaskvann, til anklene, i det vi skrittet over surklende fonner på alle sider av Parkveien, men som nå lå som frossen snerk og minnet om at det går mot vår.Det var Pålsmesse, ifølge Nitimen, som alltid vet hvor vi er på primstaven. Så lenge jeg husker har Nitimen holdt seg med en folkeminnegransker som hver 25.januar forteller lytterne at denne datoen markerer den seinere apostelen Paulus omvendelse til kristendommen. Og som alle dagens værdamer vet: Hvis sola viser seg denne dagen, blir det en solrik og god sommer.Altså. Denne dagen, i går, var full av den blekeste sol. Jeg kunne se det selv, at slik var det, fra kontorvinduet mitt der en to centimeter blå stripe over istappene loddrett ned fra takene i Citypassasjen, lovet at sommeren blir bra. Og det trenger vi. Ellers var dagen i går nemlig ingen lykkedag. Den var, når sant skal sies, full av dårlige varsler for oss som ellers evner å se fra nøkternt til katatsrofalt på tilværelsen. Svarte katter på hvert gatekryss. Sinte hekser på kosteskaft i lav høyde. Snublende tett av stiger mot husveggene, som vi måtte klemme oss forbi for å unngå å tryne i varslene om takras som var satt ut på fortauet for at huseier skulle gå klar, i tilfelle våre etterlatte fant på å legge an sak for å få innvilget noen tusen i erstatning for oss.Selv på Nordkapp er sola, rent astronomisk, tilbake. Om den har strukket seg over horisonten ennå, vet jeg ikke. Men som alle med uflaks vet, betyr det lykke.