FORELDRENE PÅVIRKER: Marie Blix Werner studerer jus, moren, Anne Blix Werner, er kjeveortoped og faren Erik L. Werner, er lege. Anne tror foreldrenes økonomi påvirker barnas muligheter. FOTO: PER FLÅTHE
FORELDRENE PÅVIRKER: Marie Blix Werner studerer jus, moren, Anne Blix Werner, er kjeveortoped og faren Erik L. Werner, er lege. Anne tror foreldrenes økonomi påvirker barnas muligheter. FOTO: PER FLÅTHEVis mer

Fattigdom går i arv

Barn av enslige foreldre havner oftere i lavere inntektsklasser. Arv og sosial bakgrunn avgjør hvilken sosial klasse du havner i.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

|||Økonomiske levekår går i arv, viser en studie Jon Epland og Mads Ivar Kirkeberg, forskere ved Statistisk sentralbyrå, har utført.

 Studien er gjengitt i en artikkel i Samfunnsspeilet.

Fattigdom i arv Det innebærer også at fattigdom overføres fra én generasjon til den neste.

—Barn som tilhører husholdninger med eneforsørgere, lav inntekt, mottak av sosialhjelp, dårlig yrkestilknytning og lavt utdanningsnivå hos foreldrene, vil i større grad tilhøre lavere inntektsklasser som voksne sammenliknet med andre barn, fastslår forskerne.

De har tatt for seg SSBs inntektsstatistikk for å kartlegge de som var mellom 8 og 17 år i 1986 og hvor de befinner seg i inntektsfordelingen som voksne i 2008.

—Barn av sosialhjelpsmottakere i stor grad selv risikerer å bli mottakere av sosialhjelp som voksne, påpeker de.

Utdanning teller Barn av enslige foreldre har klart større sannsynlighet for å havne i laveste inntektsklasse som voksen, sammenliknet med barn som vokser opp sammen med begge foreldrene.

—Det å vokse opp med bare én forsørger øker sannsynligheten for å havne i laveste inntektsklasse med 10 prosentpoeng.

Barn i eneforsørgerhusholdninger er underrepresentert i den høyeste inntektsklassen, sier forskerne.

Foreldrenes yrkestilknytning ser ut til å ha stor betydning for barnas seinere inntektskarrierer.

I 2008 var sannsynligheten for å havne i laveste inntektsklasse mer enn dobbelt så høy for personer som bodde i en husholdning der ingen av de voksne var ute i arbeidslivet, sammenliknet med dem som hadde begge foreldrene i jobb.

Også utdanning betyr mye. Ett av tre barn som vokste opp med foreldre med høyere utdanning, havnet selv i den høyeste inntektsklassen.

Motsatt havnet hvert fjerde av barn som hadde foreldre med bare grunnskoleutdanning i den laveste inntektsklassen.

Ulike holdninger Arv — og kombinasjonen arv og sosial bakgrunn — betyr mye for hva slags yrke og utdanning vi velger — og dermed hvilken sosial klasse vi havner i, påpeker Kjell G. Salvanes, professor i samfunnsøkonomi ved NHH.

—I dag er utdanning i prinsippet tilgjengelig for alle, men fremdeles gjør vi yrkesvalget under visse gitte rammer. Økonomien og ambisjonene til foreldrene våre spiller inn, og vi arver holdningene deres, sier han.

—Vi har stor sosial mobilitet i Norge, særlig fra bunn til midten av inntektsfordelingen og utdanningsfordelingen. Det finnes mange eksempler på folk som har gått fra én klasse til en annen. Ett eksempel er barn av foreldre i manuelle yrker som tar sykepleierutdanning. Den type overganger finnes det mange av i Norge, sier han.

- Utdanning viktig Marie Blix Werner (24) studere jus ved Universitetet i Oslo. Hennes far, Erik L. Werner (52), er lege og moren, Anne Blix Werner (49), er kjeveortoped. Marie forteller at hun tror at det å komme fra en ressurssterk familie, bidro til at hun har hatt et bevisst forhold til at hun skulle ta høyere utdannelse.

—Jeg kunne sikkert vært fornøyd i mange forskjellige jobber, også i et lavtlønnet yrke, men jeg har alltid vært ambisiøs, og tenkt at jeg vil prøve å nå så langt jeg kan, forklarer hun.
—Mine foreldre hadde ikke høyere utdanning, så jeg hadde veldig lyst til å få meg en utdannelse. Jeg har vært opptatt at barna skulle utdanne seg, og gå ut i et arbeid som betaler seg. Har du en god inntekt har du ett problem mindre i livet, sier mora Anne.

Hun tror foreldrenes økonomi påvirker barnas muligheter:

—Sliter man med å få endene til å møtes, er det ikke lett å oppfordre til lang utdannelse. Er man heldig og tjener godt, kan man sikre at barna får en god start. Jeg har det best når jeg ser at barna kan få seg gode jobber og dermed penger til å få et godt liv.

Økonomi var også en del av årsaken til Maries studievalg:

—Inntekt var med i tankene. Jeg valgte jus blant annet fordi du da blir noe helt konkret, og du vet at du kan få en jobb hvor du tjener bra. Det gir en sikkerhet.

- Mye går i arv Både mor og datter mener at det er sosial mobilitet i Norge. Marie forteller at blant dem hun studerer med, er det mange som har foreldre i lavtlønnede yrker, eller som mottar sosial stønad:

—Mest av alt så går ting i arv. Men med dagens utdanningsmuligheter og støtte fra Lånekassa har alle en sjanse. Hvis man er litt bevisst kan man greie å ta høyere utdannelse, selv med et dårlig utgangspunkt, sier Anne.

—Mange av de jeg studerer sammen med har ikke foreldre med høy utdannelse, noen har også foreldre som er trygdede. Det kreves mer vilje når man har et vanskeligere utgangspunkt, man merker forskjellen på støtten hjemme ifra, spesielt økonomisk, sier Marie.


Marie Blix Werner (24) studere jus ved Universitetet i Oslo. Hennes far, Erik L. Werner (52), er lege og moren, Anne Blix Werner (49), er kjeveortoped. De tror levekår går i arv, men at det er høy sosial mobilitet i Norge. ARENDAL/OSLO (Dagbladet): Marie forteller at hun tror at det å komme fra en ressurssterk familie, bidro til at hun har hatt et bevisst forhold til at hun skulle ta høyere utdannelse. — Jeg kunne sikkert vært fornøyd i mange forskjellige jobber, også i et lavtlønnet yrke, men jeg har alltid vært ambisiøs, og tenkt at jeg vil prøve å nå så langt jeg kan, forklarer hun. Høyere utdanning — Mine foreldre hadde ikke høyere utdanning, så jeg hadde veldig lyst til å få meg en utdannelse. Jeg har vært opptatt at barna skulle utdanne seg, og gå ut i et arbeid som betaler seg. Har du en god inntekt har du ett problem mindre i livet, sier mora Anne. Hun tror foreldrenes økonomi påvirker barnas muligheter: — Sliter man med å få endene til å møtes, er det ikke lett å oppfordre til lang utdannelse. Er man heldig og tjener godt, kan man sikre at barna får en god start. Jeg har det best når jeg ser at barna kan få seg gode jobber og dermed penger til å få et godt liv. Økonomi var også en del av årsaken til Maries studievalg: — Inntekt var med i tankene. Jeg valgte jus blant annet fordi du da blir noe helt konkret, og du vet at du kan få en jobb hvor du tjener bra. Det gir en sikkerhet. —Går i arv Både mor og datter mener at det er sosial mobilitet i Norge. Marie forteller at blant dem hun studerer med, er det mange som har foreldre i lavtlønnede yrker, eller som mottar sosial stønad: — Mest av alt så går ting i arv. Men med dagens utdanningsmuligheter og støtte fra Lånekassa har alle en sjanse. Hvis man er litt bevisst kan man greie å ta høyere utdannelse, selv med et dårlig utgangspunkt, sier Anne. — Mange av de jeg studerer sammen med har ikke foreldre med høy utdannelse, noen har også foreldre som er trygdede. Det kreves mer vilje når man har et vanskeligere utgangspunkt, man merker forskjellen på støtten hjemme ifra, spesielt økonomisk, sier Marie. Marie Blix Werner (24) studere jus ved Universitetet i Oslo. Hennes far, Erik L. Werner (52), er lege og moren, Anne Blix Werner (49), er kjeveortoped. De tror levekår går i arv, men at det er høy sosial mobilitet i Norge. ARENDAL/OSLO (Dagbladet): Marie forteller at hun tror at det å komme fra en ressurssterk familie, bidro til at hun har hatt et bevisst forhold til at hun skulle ta høyere utdannelse. —Jeg kunne sikkert vært fornøyd i mange forskjellige jobber, også i et lavtlønnet yrke, men jeg har alltid vært ambisiøs, og tenkt at jeg vil prøve å nå så langt jeg kan, forklarer hun. Høyere utdanning —Mine foreldre hadde ikke høyere utdanning, så jeg hadde veldig lyst til å få meg en utdannelse. Jeg har vært opptatt at barna skulle utdanne seg, og gå ut i et arbeid som betaler seg. Har du en god inntekt har du ett problem mindre i livet, sier mora Anne. Hun tror foreldrenes økonomi påvirker barnas muligheter: —Sliter man med å få endene til å møtes, er det ikke lett å oppfordre til lang utdannelse. Er man heldig og tjener godt, kan man sikre at barna får en god start. Jeg har det best når jeg ser at barna kan få seg gode jobber og dermed penger til å få et godt liv. Økonomi var også en del av årsaken til Maries studievalg: —Inntekt var med i tankene. Jeg valgte jus blant annet fordi du da blir noe helt konkret, og du vet at du kan få en jobb hvor du tjener bra. Det gir en sikkerhet. —Går i arv Både mor og datter mener at det er sosial mobilitet i Norge. Marie forteller at blant dem hun studerer med, er det mange som har foreldre i lavtlønnede yrker, eller som mottar sosial stønad: —Mest av alt så går ting i arv. Men med dagens utdanningsmuligheter og støtte fra Lånekassa har alle en sjanse. Hvis man er litt bevisst kan man greie å ta høyere utdannelse, selv med et dårlig utgangspunkt, sier Anne. —Mange av de jeg studerer sammen med har ikke foreldre med høy utdannelse, noen har også foreldre som er trygdede. Det kreves mer vilje når man har et vanskeligere utgangspunkt, man merker forskjellen på støtten hjemme ifra, spesielt økonomisk, sier Marie.