NORAD-strategien omtaler og forholder seg utelukkende til indre forhold i utviklingslandene og presenterer en strategi for utviklingssamarbeid i et tradisjonelt giver-mottaker-perspektiv. Dette er overraskende - både på bakgrunn av at vi idag har en utenriksledelse som i stor grad vektlegger en helhetlig tilnærming til utviklingspolitikken, og sett i lys av Stortingets siste grundige behandling av norsk sør-politikk, herunder bistandspolitikken.

Da Stortinget i 1996 behandlet den såkalte bistandsmeldingen (St.meld. nr.19, 1995-96), pekte et bredt flertall på at norsk bistandspolitikk må «sees i en bredere nord-sør-politisk sammenheng, særlig knyttet til internasjonale forhold som berører økonomi, gjeld og handel». Flertallet understreket at både ytre rammebetingelser og indre forhold i utviklingslandene idag er til hinder for effektiv fattigdomsbekjempelse.

Betydningen av disse «ytre rammevilkår» har knapt blitt mindre siden den gang. I en fersk rapport (Trade and Development Report 1999) fra FNs konferanse om handel og utvikling (UNCTAD) heter det bl.a. at «siden UNCTAD-sekretariatet gjorde sin første vurdering av globaliseringen i 1997-rapporten, har forholdene i utviklingslandene blitt drastisk forverret». Rapporten slår fast at «ulikheter og skjevheter i det globale systemet mot de fattige og underprivilegerte vedvarer uhindret» og peker på at «utøylet konkurranse, spesielt blant ulike, har aldri - i seg selv - ført til raskere vekst og delt velstand selv i dagens utviklede land, og det har iblant vært ødeleggende. Det er ingen grunn til å forvente et annet resultat i en globalisert verden». I internasjonale fora vinner de fattige landene sjelden fram når de forsøker å sette slike forhold på dagsorden. De pålegges å følge «internasjonale kjøreregler» til tross for at disse ofte gjør vondt verre for nettopp de fattigste. «Saken kjerne,» sa Sør-Afrikas visepresident (nå president) Thabo Mbeki på et møte i G77-gruppen av utviklingsland i Durban i fjor, «er imidlertid at alle disse (globaliserings-)prosessene har sitt utspring i nord, gjenspeiler nords økonomiske behov og utviklingsnivå, og derfor, naturligvis, tjener våre rike globale naboers behov».