Fattigdommen i Holmenkollen

I det dyreste nabolaget i verdens rikeste land, i Holmenkollåsen i Norge, drøfter nå noen av verdens best utdannede mennesker hvordan planetens fattigste innbyggere skal trekkes opp fra fattigdom og uvitenhet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DEN NORSKE IDYLLEN er påtakelig når man står i sola utenfor hotellet Holmenkollen Park og skuer utover Bærum. Lenger bort fra slummen i Manila eller favelaene i Rio de Janeiro kan man ikke komme i noen forstand. Men det er altså her Verdensbanken har samlet over 300 deltakere fra 44 land for å drøfte strategier for å bekjempe fattigdom under den såkalte ABCDE-konferansen. De fattigste man kan finne i Holmenkollen i disse dager er kanskje diplomatene fra Utenriksdepartementet.

HVA KAN GJØRES for å få verdens fattigste ut av fattigdommen? Tja, sett fra Holmenkollen er det faktisk uklart hvor mange absolutt fattige Jorda egentlig huser. Allerede der og på konferansens første dag oppsto det strid blant forskerne. Verdensbanken har ikke, i alle fall ikke i dag, søkt råd fra en samstemmig saueflokk.

Forskningsleder Martin Ravallion i Verdensbanken, anerkjent fattigdomsforsker, fortalte at den globale fattigdommen har gått ned fra 27 prosent i 1987 til 23 prosent i 1998, mens antallet fattige har holdt seg uforandret på 1,2 milliarder mennesker. Dette er mennesker som må klare seg med én dollar dagen.

Men hans opponent Arvind Panagaria, tidligere sjefsøkonom i Den Asiatiske Utviklingsbanken og nå forsker ved Universitetet i Maryland i USA, trakk fram ganske andre tall fra den indiske økonomen Surjit Bhalla, som har bygd på nøyaktig det samme tallmaterialet fra Verdensbanken, men kommet til andre svar. Bhalla finner 15,9 prosent absolutt fattige i verden i 1998, mens antallet har sunket fra 1,2 milliarder i 1987 til 743 millioner i 1998.

Unødvendig å minne om kanskje, men det er en viss forskjell på å bringe 743 millioner og 1,2 milliarder mennesker til et levelig liv.

LETT ER DET IKKE å dra de fattige opp i Holmenkollens velstand, men akademiske forskere må nødvendigvis ha en viss avstand til den harde verden de skal analysere. Kan da økonomisk vekst bidra til å utjamne de enorme sosiale ulikhetene?

Ravallion trakk fram en graf som viste at det gjennomsnittlig ikke er noen sammenheng mellom økonomisk vekst og ulikhet. Men så man nærmere etter, viste det seg at land med store ulikheter fra før fikk enda større ulikheter ved økonomisk vekst, mens land med mindre ulikhet faktisk fikk større utjamning ved økonomisk vekst.

Hva da? Panagarya var ikke i tvil: Økonomisk vekst er avgjørende for å bekjempe fattigdommen.

- Det finnes ingen entydig sammenheng mellom vekst og ulikheter. Ulikhet kan fremme investeringer. Likhet, med utbredt utdanning, kan være vekstfremmende, sier forsker Arne Melchior ved Norsk Utenrikspolitisk Insitutt, en av deltakerne.

LATIN-AMERIKA har de største sosiale klasseforskjellene i verden, og dette er vedvarende. I et ganske provoserende innlegg hevdet Juan Luis Londoño at disse ulikhetene har vedvart i de siste fire tiårene, men årsakene har endret seg kraftig. Hvor er vi da, når Latin-Amerikas fattige millioner stadig er like fattige, men nå er de fattige av andre grunner enn deres foreldre?

Inntil 70-tallet førte overflod på land og ufaglært arbeidskraft til økonomisk vekst, handel og ulikhet. Men så kom Asia med overflod av arbeidskraft og tidligere Sovjetunionen med overflod av naturressurser inn på verdensmarkedet. Latin-Amerika sakket akterut.

Men ingen akademisk disputt kunne ødelegge idyllen i Holmenkollen, snarere førte det til trengsel og ståplasser på enkelte av seminarrommene.

- Vi føler oss mer tilpass med Verdensbanken nå, sier Charles Mensa, president ved Instituttet for Økonomiske Spørsmål i Accra i Ghana.

- For første gang ser vi et stort skifte i Verdensbanken. Vi, utviklingslandene, blir spurt mer og hørt mer. Verdensbanken lytter til våre krav om å få adgang til markedene i de rike land. Vi kan ikke bare privatisere oss til utvikling, sier Mensa.

VERDENSBANKEN VIL NÅ hjelpe de fattige landene gjennom frihandel.

- Hvis handelshindrene kunne bygges ned ville det være en såkalt «vinn-vinn-situasjon» til beste for både rike og fattige land. Over ti år ville det gi utviklingslandene 1500 milliarder dollar i merinntekter,

- Jordbrukssubsidiene i den rike verden er mer enn seks ganger så store som utviklingshjelpen,sier Mats Carlsson, visepresident i Verdensbanken, med ansvar for FN og eksterne saker.

Dette er et synspunkt som Mensa deler, sett fra Ghana.

- Vi dyrker kakao, og vi vil selge kakao. Vi vil selge tomater og bananer. Men i Europa og USA subsidierer de heller eget landbruk framfor å slippe oss til. Vi vil heller ha fri handel for våre varer enn utviklingshjelp, sier Charles Mensa.

Men dit kan det være like langt som fra Holmenkollen til slummen hjemme i Accra. Og i Accra setter man neppe sitt håp til Holmenkollen.

<B>FATTIG OG RIK:</B> Kontrasten er slående mellom åstedet for verdensbankmøtet på Holmenkollen...
... og slummen i Manila.