- Fattige land bør lære av Norden

- Det finnes en nordisk vei fra den ytterste fattigdom til dagens velstand som har vært lite framme i debatten, og som fattige land burde studere, sier professor Kalle Moene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Han trakk fram denne modellen, som han har arbeidet med ved Universitetet i Oslo, under Verdensbankens forskerkonferanse om verdens fattigdom, som ble avsluttet i Oslo onsdag.

- Essensen i den nordiske modellen er at man presset sammen lønnsforskjellene blant arbeidstakere ved å holde nede lønningene til de best lønnede arbeidstakerne. Det vil si at middelklassen, med ingeniører og høyere funksjonærer, måtte holdes tilbake, forklarer Moene, som er professor i sosialøkonomi.

Lønnsomt

- Da ble overskuddet større i bedriftene. Dette gjorde det lønnsomt å etablere bedrifter gjennom nye investeringer. Dette skapte etterspørsel etter arbeidskraft, som hevet lønningene til de aller fattigste. Det var kapitalistene og de lavest lønnede arbeiderne som tjente på dette, mens middelklassen måtte betale, sier professoren.

Denne modellen førte også til omstilling i næringslivet, ved å gjøre det lønnsomt å omstille til moderne virksomhet. Den gamle industrien forsvant, forklarer Moene, fordi den ikke var lønnsom.

- Dette var altså vår vei fra å være blant Europas fattigste land til i dag å være blant verdens rikeste?

- Vi er kjent for den velutbygde velferdsstaten. Det kom etter 1960. Det var da Norden skilte lag med resten av verden. Vi hadde avskaffet fattigdommen. Og vi fikk stor likhet i lønningene i forhold til andre deler av verden, sier han.

«Sparemaskiner»

- Men kan andre land som i dag er fattige, velge denne nordiske veien til velferdsstaten?

- Det er spørsmålet. Kanskje kan fattige land i dag etterape det. Når middelklassen holdes tilbake lønnsmessig, skaper det stor inntjening fordi det er snakk om veldig mange. Og dette vil de fattige tjene på. Økonomisk tror jeg dette er mulig, også for eksempel i et land som India. Men politisk er det vanskeligere. Middelklassen er tallrik og politisk sterk. Det ser ut som det er kapitalistene som tjener på dette. Men de bør bare være «sparemaskiner».

- Overskuddet kan vel ødsles bort?

- Ja, og dersom kapitalistene så investerer overskuddet i utlandet, nytter det ikke. Sør-Afrika er et annet land hvor dette kunne gå. De har også en sterk fagbevegelse, som var et viktig ledd da dette ble gjennomført i Norden, sier professor Moene.

Undertrykkelse

Han frykter også at det kan være nødvendig med et autoritært regime for å undertrykke middelklassen.

- Politisk kan det bli vanskelig å få til uten undertrykkelse. Sør-Korea er et eksempel, hvor vel den politiske undertrykkelsen ikke var av det hardeste slaget. Men får du først innført et politisk diktatur, vet du aldri hva som kan komme. Så i dette ligger det en stor fare som det ikke er klokt å leke med. Det må skapes en politisk aksept for dette, som gjør at det store flertallet ser at dette er i deres langsiktige interesser. Middelklassen har interesse av å få de store velferdsgodene som staten kan tilby i en velferdsstat, sier Kalle Moene.