Fattige russere stjeler søpla vår

TROMSØ (Dagbladet): Midt i søppelfyllinga i Tromsdalen - på folkemunne kalt «Lille Moskva» - står opptil ti russere hver dag og graver. De ser verdi i alt vi overflodsnordmenn kaster vrak på. Kim Aleksandr (46) er en av dem.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

46-åringen fra Arkhangelsk er fisker, i likhet med de fleste andre russerne som graver i etterlatenskapene til Velstands-Norge. Men i motsetning til kollegene synes ikke Kim det er flaut å snakke eller la seg avbilde. Alle andre piler av gårde. Kim patter på en sneip, og blåser ut frostrøyk og sigarettrøyk. Han ser unnskyldende på oss. Men han blir stående. Over ham henger et skilt på russisk som forteller:

«Alarmovervåket område. Det er strengt forbudt å bevege seg på industriområdet utenom arbeidstida. Det er forbudt å ta med seg gjenstander fra området. Overtredelser vil bli politianmeldt.»

BMW og mobil

Kim forklarer, dels med fingerspråk, at han er på fiske i Barentshavet. Nå er fartøyet «Vetloga» til reparasjon, og han har landligge i Tromsø. Kim er interessert i elektronikk. Derfor står han, i time etter time, ved denne stasjonen.

Hver gang en ny bil ruller fram, stiller Kim seg i bakgrunnen og følger med. Kanskje ligger det en godbit i bagasjerommet?

Ut av bilen, en BMW, stiger tre norske unge menn i frakk. To av dem snakker i mobiltelefon. Kontrasten til forhutlede Kim Aleksandr er sterk. Mannen som mangler mobil kaster et pent brukt møblement.

Tørketrommel

Kurvstolene og bordet som går på fyllinga kunne ha prydet Kims stue hjemme i Arkhangelsk. Men de opptar for mye plass i båten. Hittil har en gammel tørketrommel og en enda eldre PC funnet nåde for hans øyne. Etter norsk målestokk ingenting å samle på. Men Kim er interessert i elektronikk. Han kan reparere defekte deler.

Tørketrommel er noe å skrive hjem til Arkhangelsk om. Der venter kone og tre barn. Ungene er fem, åtte og ti år gamle. En maskin som tørker klærne vil komme godt med.

Men ungene må vente. Pappa er ikke tilbake fra fiske før i mai. Forhåpentligvis med mange nye saker som nordmenn ikke vil ha. Det blåser iskaldt gjennom Kim Aleksandrs tynne klær. Han skutter seg, og venter på nye billaster med søppel. Det blir en lang vinter.

3000 i året

I hele den vestlige verden finnes det ingen grensenasjoner med så ulike levestandard som Norge og Russland. Derfor graver russiske fiskere gjennom søppelhaugene i Tromsdalen, dag etter dag.

- De er på jakt etter hva som helst. Klær, bildekk og møbler er populært. Men e-avfall er mest i skuddet. Vaskemaskiner, datamaskiner, kjøleskap. Sjøfolk er fingernemme. De klarer å sette i stand de umuligste, sier Geir Jensen som er driftsleder ved Avfallsmottaket i Tromsø. Geir anslår at mellom fem og ti russere er innom «Lille Moskva» hver dag. Det blir 3000 besøk i året. Enhver russer med stopp i Tromsø legger turen innom fyllinga.

- Vi har noen faste. De kan stå dag etter dag, sier Geir. Han liker ikke å kaste ut folk. Men virksomheten er ulovlig. Reglementet tilsier at de ansatte skal sortere alt som kommer inn. I prinsippet skal ingenting ut, og i alle fall ikke før det er behørig registrert. Noen ganger må Geir reagere.

Etter stengetid

- Vi lar dem være hvis de holder seg til tre grunnregler. Den ene er å la kundene få kvitte seg med avfall uten å bli nærgående. Den andre er å ikke rote til på de ulike stasjonene. Den tredje er å ikke komme hit etter stengetid. De to første reglene brytes hele tida. Den siste også. Trolig er det flere russere på fyllinga etter stengetid enn i åpningstida. Gjerder, nattemørke og Securitas-vektere betyr ingenting:

- Det eneste de respekterer er politiet, sier Geir.

- De renser bokstavelig talt containerne. Alt de ikke tar med seg, blir strødd utover. Jeg vil helst slippe å finne arbeidsplassen snudd opp ned hver morgen, sier Geir.

- I jula spurte de om vi kunne ha flomlyset på om natta. Siden det var jul, liksom.

Nestenulykker

På «Golanhøyden», som egentlig heter Miljøhaugen, er søppelet mangeartet. Det er vanskelig å skjelne mennesker fra søpla, hvilket har resultert i nestenulykker.

- Når vi skal dose avfallet med 20-tonns hjullastere har vi flere ganger oppdaget folk i siste liten, sier Geir. Han har gitt opp å låse plasthallen der de ansatte sorterer avfall.

- Vi holder åpne dører for å slippe flere utgifter. Jeg vet ikke hvor mange ganger russerne har ødelagt teltet ved å skjære seg inn med kniv, sier Geir Jensen. Gjennom vinduet på kontoret gløtter han ut mot Kim Aleksandr. Og sukker: - Det er et paradoks at våre naboer kan nyttiggjøre seg alt vi kaster, sier Geir. Sammen Tromsø kommune ber han nå Bymisjonen orientere russiske sjøfolk i Tromsø om at det er ulovlig å stjele søppel.

PÅ LEIT: Kim Aleksandr fra Arkhangelsk saumfarer avfall på fyllinga i Tromsdalen. Så langt har han sikret seg en tørketrommel og en PC som noen har kastet. Time etter time står han og venter på nye ladninger av søppel.