Fattige unge får krisehjelp

Eldre har fått bedre levestandard, mens de unge har fått det dårligere. Nå gir regjeringen krisehjelp til fattige ungdommer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Regjeringen gir 11.4 millioner kroner i nødhjelp til fattige barn og unge. Kommunene skal bruke pengene til blant annet selvhjelpsgrupper for ungdom, og på ungdom som avbryter skolegang. Barne- og familiedepartementet har gitt kommunene pengene for å hjelpe unge mellom 18 og 24 år for å stanse den negative økonomiske utviklingen. De under 30 år bruker i gjennomsnitt 247 722 kroner per husholdning i året, og det er mye mindre enn resten av befolkningen, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Overrepresentert

-  Det er en betydelig overrepresentasjon av unge blant de fattige. Det er bra at det nå er blitt et økt politisk fokus på unge ensliges levekår, sier Mads Ivar Kirkeberg, forsker ved Statistisk sentralbyrå. Sannsynligheten for at en person under 30 år skal havne i lavinntektsgruppa er tre ganger større enn for resten av befolkningen.

Svenske forskere har intervjuet 100 000 ungdommer fra 1980 til 2003 og funnet at både lønna, helsen og levestandarden er blitt dårligere for ungdom i dag, sammenliknet med dem som var unge på 80-tallet. Trenden er den samme her i landet.

-  Unge har en relativt lav inntekt, og de skårer dårlig på de fleste levekårsindikatorer, sier Kirkeberg. 28 prosent av unge som bor alene sier at de ikke har bil på grunn av dårlig økonomi, og 16 prosent har ikke råd til ei ukes ferie. Mange unge mener de ikke har råd til å spise kjøtt eller fisk hver dag, de holder ikke boligen varm og kjøper sjelden nye klær.

Voksne over 50 år, har hatt en hyggeligere materiell utvikling og lever mer luksuriøst enn noen gang. Svenske forskere mener de godt voksne tar for stor del av kaka.

- Generasjonskontrakten fungerer ikke lenger, verken i Sverige eller i andre utviklede industriland, skriver direktør i SSB i Sverige, Lars Häll og professor ved Umeå universitet, Joachim Vogel i Dagens Nyheter. Forskernes forklaring er jobbmarkedet.

-  Unge har svak tilknytning til arbeidsmarkedet, og ledigheten har økt blant unge, sier Kirkeberg.

Fattige unge får krisehjelp

- Har råd til det jeg vil ha

Ina Kirberg har nettopp flyttet til Oslo. Hun jobber og studerer. Ingen av delene gjør henne rik, og hun er derfor en av de mange unge som passer inn i kategorien fattig. Men det plager ikke henne.

- Jeg har det bra. Jeg får det til å fungere, sier hun og smiler. Det overrasker henne at unges inntekter ikke har steget i takt med resten av befolkningens. Men heller ikke den opplysningen får henne til å sutre.

- Jeg føler jeg har råd til det jeg vil ha råd til.

Hun har ikke bil, ikke PC og deler leilighet med en kamerat. Og insisterer på at levestandarden er flott.

Den oppfatningen deler hun med kundene sine, Astrid Gihle Løkken (62) og Sonja Elvestad (60).

- Unge i dag har det så bra så. De går ut og spiser, og reiser til Syden for å bli brune. Jeg kan ikke fatte at de har det dårlig, sier Sonja Elvestad. At de over 50 har økt sin standard skjønner hun bedre.

- Ja vi koser oss, sier hun, ser på de tomme kakeasjettene og ler.

- Vi har ingen grunn til å klage. Vi har alt vi trenger, sier Astrid Gihle Løkken.

De to konkluderer med at å klage, det burde nå ikke de unge gjøre heller.

- Nei, dere får ikke oss til å synes synd på dagens unge.

KONDITORI: På et av Oslos fine konditorier spiser Astrid Gihle Løkken (62) og Sonja Elvestad (60) kakene sine. Ina Kirberg (20) rydder opp.