Favoritt: Apatien

BERLIN (Dagbladet): For tredje gang på to måneder går serberne i morgen til urnene for å forsøke å få valgt president. Men om Vojislav Kostunica eller apatien vinner, er helt åpent.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Europeiske politikere har appellert til serberne om å møte fram for å stemme, uten at det ser ut til å gjøre stort inntrykk på en befolkning som er trøtt av politikernes krangel og har nok med kampen for det daglige brød.

Viktigere enn appellene fra utlandet er oppfordringene fra utenriksminister Svilanovic og andre ledere som står den serbiske statsministeren Djindjic nær.

Sosialdemokraten Svilanovic, som nyter stor respekt blant sine landsmenn, sier at han er redd Serbia vil gjøre seg til latter i utlandet og miste internasjonal hjelp dersom det heller ikke denne gang lykkes å få valgt en president.

De siste meningsmålinger tyder likevel på at færre enn de nødvendige 50 prosent av velgerne vil møte fram.

Slår disse spådommene til, blir valget ugyldig.

Maktkamp

Maktkampen mellom statsminister Djindjic og Kostunica, som er president i den snart oppløste føderasjonen Jugoslavia, ligger som en giftig sky over all politisk virksomhet i Serbia. I oktober stilte Djindjic med sin egen presidentkandidat, teknokraten Miroljub Labus. Det endte med et ydmykende nederlag. Labus havnet bak den rabiate nasjonalisten Vojislav Seselj.

- Valget står mellom kaos og meg, sier Kostunica, som på sin side forsøker alt for å få fjernet Djindjic.

Serbere som Dagbladet har snakket med, sier at de er i tvil om de skal stemme eller sitte hjemme.

Frykt for kaos

Enkelte vurderer å støtte Kostunica for å unngå kaoset han skremmer med dersom presidentvalget enda en gang skal bli annullert. De reagerer på Djindjic' maktbruk.

I sommer kastet han ut 45 Kostunica-tilhengere fra det serbiske parlamentet fordi de angivelig saboterte arbeidet i forsamlingen. Inn rykket hans egne.

Resultatet er at 309 i dag hever lønn som folkevalgte i en forsamling som har 250 seter. Slikt øker politikerforakten i et land der nesten annenhver er arbeidsløs.