Fedme truer folke-helsa

Bare i løpet av 90-tallet har Ola og Kari nordmann blitt tre kilo tyngre. Om lag 300 000 av oss er for feite. Nå mener norske helseeksperter det er på høy tid at fedme også blir et offentlig ansvar.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ti prosent av den norske befolkningen er for tunge. Tall fra Statens helseundersøkelser viser at 300 000 nordmenn mellom 20 og 65 år har et fedmeproblem.
Kvinners gjennomsnittsvekt har økt fra 65,5 kilo til 68 kilo på bare sju år, fra 1990 til 1997. I samme periode har menns vekt gått opp fra 82,2 til 85,1 kilo. Men det skyldes ikke at vi spiser mer enn før. Både fett- og sukkerinntaket er redusert de siste åra og vi fråtser i lettmat, slankeprodukter og slankekurs. Hovedproblemet er at vi beveger oss langt mindre enn før. Stillesittende kontorarbeid, TV-titting og bilkjøring har gjort oss til en gjeng med sofagriser.

- Fedme er ikke lenger et velstandsfenomen, men et truende helseproblem som rammer alle lag i befolkningen. Det offentlige er nødt til å ta dette alvorlig, mener Sidsel Graff-Iversen, fagsjef i Statens helseundersøkelser.
Situasjonen er så dramatisk at Verdens helseorganisasjon (WHO) allerede for to år siden slo alarm og krevde offentlige utredninger og tiltak. Overvekt og fedme betraktes ikke lenger som et privat problem i mange land. I både Sverige og Danmark etableres det nå offentlige, tverrfaglige team som tilbyr overvektige behandling og oppfølging. Norge henger etter i dette arbeidet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Interessegruppe

- Å betrakte fedme som et privat problem knyttet til manglende selvkontroll, svakhet og viljestyrke er en farlig feiltolkning. Fedme må ses på som en kronisk sykdom og en alvorlig trussel for folkehelsa, sier Serena Tonstad, overlege ved avdeling for preventiv kardiologi, Ullevål sykehus.

Overlegen har nå tatt intitiativ til en interessegruppe for fedmeforskning som blant annet skal forebygge fedme og behandle alvorlig overvektige nordmenn. Gruppa skal bestå av leger, ernæringsfysiologer og psykologer.

- Overvekt koster det offentlige millioner av kroner i form av tilleggssykdommer som diabetes, høyt blodtrykk og høyt koleseterol. Dette er millioner som heller burde vært brukt på å forebygge og helbrede fedme. Erfaringene fra Sverige og Danmark viser at tiltak nytter, sier Tonstad.

Overlegen etterlyser også et kirurgisk tilbud til dem som lider av alvorlig fedme.
- Mange av dem spiser lite og har prøvd alle mulige slankemetoder uten å lykkes. I tillegg sliter de med medisinke problemer som diabetes og høyt blodtrykk. En operasjon som innskrenker tarmkanalen eller magesekken ville hjulpet dem. Metodene finnes, men problemet er at norske sykehus ikke prioriterer dem, sier Tonstad.

Sitter på rumpa

Undersøkelser fra Norges Idrettshøgskole viser at en tredjedel av oss er inaktive, at vi trener mindre enn én gang i uka.

- Fysisk aktivitet som et helseforebyggende tiltak må tas like alvorlig som det tobakksforebyggende arbeidet. For å få dette til må både staten og de frivillige organisasjonene tre støttende til, sier Sidsel Graff-Iversen i Statens Helseundersøkelser.