Fedras skam

Er det greit å elske sin egen stesønn?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

HVEM HAR IKKE blitt rystet av den voldsomme og mørke kjærligheten til Fedra? Du vet hun som elsker sin egen stesønn Hippolytos. Den greske dronningen skammer seg. Hun viser ham bort, hun fortier det, hun gjør sitt beste for at det skal gå over. Men til slutt lar Fedra lidenskapen ta overhånd og bekjenner sine følelser. Myten ender med at hun tar sitt eget liv.

DENNE UKA setter Det Norske Teatret opp «Fedras kjærleik». Stykket er skrevet av den på samme tid bejublede og kontroversielle dramatikeren Sarah Kane. Hun tok sitt eget liv bare 28 år gammel. Og dermed kan en ikke unngå å tenke på Kanes ulykkelige utgang uten å tenke på Fedra. Ikke fordi livene deres er så like, men fordi det finnes noen tangeringspunkt. Om Sarah Kane har vennene sagt: «For hver eneste som satte pris på det hun gjorde, var det en som fordømte det.»

I NORGE ER ikke Sarah Kane kjent, men det kan endre seg. Dramatikeren ble født i Essex i 1971 av strengt dedikerte evangelister. Hun studerte drama ved universitetet i Bristol og det var kjent sak at hun hadde forhold til kvinner. Hennes gjennombruddsstykke «Blasted» handler om en døende tabloidjournalist som forsøker å voldta eI tilbakestående jente. Stykket vakte storm da det ble satt opp på det kongelige teater i London. Kritikerne mente det var en skandale, mens de etablerte dramatikerne forsvarte Kane med at anmelderne ikke skjønte kompleksiteten. Uansett befestet det Kane som Englands mest lovende unge kvinnelige dramatiker. Fire stykker seinere var Kane en etterspurt størrelse som reiste Europa rundt og holdt workshops på teatrene. Hun slet likevel hele tida med depresjoner, og etter suksessen med sitt siste stykke ble hun lagt inn på Maudsley-sykehuset i London for behandling.

Artikkelen fortsetter under annonsen

JEG VET IKKE hvorfor Sarah Kane valgte å ta livet sitt i januar 1999. Jeg vet bare at det ble sagt om henne at hun var ute av stand til å hanskes med intensiteten i sine egne følelser. Høyst sannsynlig er det denne intensiteten som gjorde henne i stand til å skape kunst. Og dette vet jeg også:

VI TRENGER IKKE å være uberørte av Fedra og Kanes skjebne, for det handler om oss. Sosiologen Emile Durkheim forsket en årrekke på fenomenet selvmord. Han mente mange selvmord skyldtes at individet kom for nær eller for langt fra fellesskapet. Kommer du for nær, brenner du opp, kommer du for langt fra, fryser du i hjel. Fedra kom for nær - hun brant opp av følelsene og valgte selv å ta sitt eget liv. Men det er vi andre som bestemmer avstandene: Hva som skal være tabu og når man trenger å skamme seg.

DET BETYR IKKE at mennesket ikke trenger å forholde seg til normer. Uten normer blir mennesket retningsløst. Men vi trenger en åpnere diskusjon i offentligheten om hva som egentlig trenger å være skambelagt. Alle vi som suser stabilt rundt må sørge for at det er rom for dem som i en periode, eller permanent, befinner seg i disse ytterpunktene av fellesskapet. Det gjør vi blant annet ved å akseptere andre mennesker slik de er, slik at de slipper å havne for langt fra midten.