Fedrene svikter

Far er død, syk, kriminell, eller borte. Fravær av far går igjen blant ungdommer med minoritetsbakgrunn som havner på skråplanet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det viser barnevernets gjennomgang.

- Guttene mangler gode mannlige rollemodeller. Far er enten fysisk eller psykisk ikke til stede, sier feltarbeider Svein Sivertsen i barnevernets uteteam på Stovner i Oslo. Sammen med Wahid Azarirad jobber Sivertsen med unge gutter mellom 14 og 17 år i risikosonen. 75 prosent har minoritetsbakgrunn, de aller fleste pakistansk. Ni av ti i denne gruppa har ingen deltakende far, viser en gjennomgang. Far er død. Far er syk og svak. Eller far er aldri hjemme, han bor kanskje sammen med en annen kvinne enn mor, og har minimal kontakt med barna. Far kan også være kriminell. Eller far er voldelig.

- Fedre bruker vold som grensesetting. Gjør sønnen noe galt, får han bank. Sønnene er redde, de mister respekten og de prater nesten ikke med far. De blir frosset ut av familien som verstinger. Den rigide barneoppdragelsen fostrer voldsbarn, sier Wahid Azarirad.

Hypermaskulinitet

Noen av ungdommene er allerede kriminelle, med ran eller biltyverier på rullebladet. Andre har problemer med rus og/eller skole og familie. Flere sliter med psykiske problemer og aggresjon.

- Guttenes forbilder er andre, eldre gutter som vanker ute. 15-åringer kler seg som B-gjengen, med gullsmykker og machoklær. De snakker på samme måte og de trener for å bli muskuløse. De er veldig opptatt av å være tøffe, sier Svein Sivertsen.

- Hypermaskuliniteten oppstår i fravær av fedre og vanlige menn som forbilder, mener Wahid Azarirad.

Når far er borte, oppstår også dilemmaet: Hvem er sjefen hjemme? Eldste bror? Mor?

- Tradisjonelt er det storebror som blir familiens overhode. For unge tenåringsgutter blir det mye ansvar å bære på unge skuldrer.

Det kan virke som om disse guttene klarer seg noe dårligere uten far enn norske gutter som vokser opp med enslige mødre, mener Sivertsen.

Naive mødre

Mødrene, i praksis alenemødre, har store utfordringer. Sitter mor isolert hjemme og har null innsikt i hva som foregår ute, blir oppfølgingen dårlig. Feltarbeiderne roser imidlertid somaliske mødre som ofte stiller opp.

- Men mange mødre skjønner ikke alvoret. De tror sønnene skal bli leger eller advokat. De vet rett og slett ikke hva barna driver med, mener Wahid Azarirad.

Barnevernets uteteam på Stovner etterlyser innvandrerforeldrenes oppfølging.

- Foreldrene møter ikke opp til avtalte samtaler, sier Sivertsen.

- Vi ringer og skriver brev, men det virker ikke som om foreldrene skjønner alvoret. Når vi forteller at sønnen er innblandet i noe, er moren for eksempel mer opptatt av om han spiser halalkjøtt og går i moskeen, sier Azarirad.

Foreldrene er svært opptatt av karakterer og skole.

- De forstår ikke at også fritidsaktiviteter er en viktig del av ungdommenes liv. Disse guttene har sjelden faste aktiviteter, de henger ute og bruker kjøpesentrene som fritidsarena, sier Azarirad og Sivertsen.

UTETEAM: - Når vi forteller at sønnen er innblandet i noe, er moren for eksempel mer opptatt av om han spiser halalkjøtt og går i moskeen, sier Wahid Azarirad (t.h.) og Svein Sivertsen i barnevernets uteteam på Stovner i Oslo.