Fehn i sentrum

I dag blir det kjent at NHO-president Jens Ulltveit-Moe gir 37 millioner til Norsk arkitekturmuseum.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

OSLO FÅR NÅ

sitt arkitekturmuseum signert vår internasjonalt mest kjente nålevende arkitekt, Sverre Fehn. Det skyldes ingen sterk politisk vilje, heller ingen nasjonal strateg i et politiserende departement. Det skyldes slett ikke noen visjon fra kulturministerens side. Om noen statsråder har vist handlekraft i denne saken, er det administrasjonsministrene Jørgen Kosmo og Victor Norman. Men når det nå blir museum i den vakre Grosch-gården på Bankplassen og Fehns paviljong i tilknytning, skyldes det NHO-presidenten Jens Ulltveit-Moes sjenerøse gave på 37 millioner kroner, og professor Rune Slagstads hvileløse arbeid for å virkeliggjøre ideen.

MED PAVILJONGEN

på plass bak den første bankbygningen på Bankplassen, er endelig Fehn også representert blant de monumentale bygningene i Oslo sentrum. I virkeligheten får han den siste tilgjengelige tomta. Men hva er vel mer naturlig enn at arkitektenes arkitekt tegner deres museum? Her blir det en fusjon mellom vår første store arkitekt i moderne tid, Chr. Grosch, og vår største i dag. Da må man kunne si at det blir et hovedverk i norsk arkitektur, og et hovedverk i Sverre Fehns lange virke. Fehn har for lengst vist sitt mesterskap som modernist gjennom samtale med historien. Hedmarksmuseet i Hamar er en stolpe i denne linjen, fotomuseet i Horten en annen. Påfuglen som han tegnet for nasjonalteatret i København, skulle ha vært en tredje, men ble stanset av danskenes tafatte politikere. Men i bakgården hos Gyldendal på Sehesteds plass i Oslo skal nå også et tilsvarende, men mindre monumentalt prosjekt virkeliggjøres.

DET ER UNEKTELIG

et poeng ved Sverre Fehns gjerning som arkitekt for store signalbygg at han har vært mer etterspurt i motkulturens rike enn i hovedstaden. Han bygde rett nok Skådalen spesialskole for døve i begynnelsen av 1970-åra, men det er Bremuseet i Fjærland, Aasentunet i Ørsta og Aukrustsenteret i Alvdal som har gjort ham kjent og i en viss forstand folkekjær - i den grad arkitekter blir det hos oss, der man jo ikke engang tar seg råd til en liten navneplate på bygningene.

DET NYE ARKITEKTURMUSEET

ligger i linjen fra Bankplassen til Snøhettas nye operahus i Bjørvika. Med litt velvilje kan man se det ene fra det andre. Det må man kunne kalle en riktig plassering av arkitektenes museum. Det har hvilt stor usikkerhet over dette prosjektet. Staten ville presse prisen og holde Fehns Ulltveit-Moe-paviljong unna det hele, og i Kulturdepartementet har man vært tilbøyelig til å se på prosjektet som en pest og en plage fordi det bryter med planene om et nasjonalt kunstmuseum på Tullinløkka. Når Ulltveit-Moes gave nå foreligger, med kunstmuseets styreformann Christian Bjellands velsignelse, er Kulturdepartementet stilt overfor et fullbyrdet faktum. Det er ikke noe nytt i norsk historie. Da Johan Sverdrup i 1885 lanserte den nye regjeringens idé om folkeskole for alle, leste kirke- og undervisningsminister Elias Blix om det i Dagbladet. Men i denne saken har så visst ikke statsministeren spilt noen rolle som nasjonal strateg.

SE OGSÅ SIDE 58