Feighetens pris

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • President Bush kom i går med en svak advarsel til Ariel Sharon. USA vil ikke tillate at Israel nedkjemper palestinerne ved at de militære aksjonene pågår i det uendelige. Han ba Sharon starte tilbaketrekningen fra de palestinske byene, og han sender utenriksminister Powell til regionen. Presset på supermakten øker, ettersom krisen i Midtøsten nå handler om stabiliteten i en hel region med betydning for verdensfreden.
  • Men advarselen fra Bush gir dessverre fortsatt liten grunn til optimisme. Det hjelper ikke at USA nå støtter kravet om at en politisk prosess må komme i gang før volden opphører. Den palestinske forhandlingsparten er i realiteten sprengt bort. Tilbake står et gryende palestinsk anarki, og ingen utsikt til nye forhandlinger hvis Sharon gis lov til å fjerne restene av palestinernes valgte selvstyremyndighet.
  • I flere måneder har vi vært vitner til amerikansk handlingslammelse. USA aksepterte lenge Sharons krav om stopp av all vold før politiske samtaler skulle innledes. USA velsignet dermed dødsspiralen gjennom å gi ekstremister vetorett over en døende fredsprosess som de samme ekstremistene hadde kjempet mot fra fredsprosessens begynnelse.
  • For hver ny dag med israelske soldater i de palestinske byene rekrutteres det flere selvmordsbombere, og for hver ny dag uten at internasjonal makt settes inn, øker faren for spredning av katastrofen. Og det er bare USA som har pressmidlene til å få de israelske styrkene ut i tide.
  • Skal Bush virkelig presse Sharon, må verdensfreden telle mer for ham enn hjemlig opinion. Israel-støtten på Capitol Hill har aldri vært større enn i dag, og snart er det igjen valg i USA. Så langt er det dessverre lite som tyder på at Bush er villig til å betale den hjemlige prisen for å gripe effektivt inn på bakken i Midtøsten. Feighetens pris kan imidlertid raskt bli enda høyere.