Feil fokus på overgrep

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

FORELDRES STØRSTE frykt er at barnet deres skal bli offer for seksuelle overgrep. Fremdeles er redselen for ukjente menn i bil stor, men den fremmede mannen på internett er i ferd med å seile opp som fryktobjekt nummer én. Barn læres fra tidlig alder opp til å frykte fremmede. Dette til tross for at mellom 80 og 90 prosent av alle seksuelle overgrep mot barn begås av mennesker i barnets næreste sfære.

De siste ukene har mediene hatt fokus på et viktig tema, nemlig barn og unges tilstedeværelse på internett og risikoen for å bli utsatt for seksuelle overgrep fra fremmede voksne. Kripos peker på at de har registrert en dreining fra «ulovlig innhold» til «ulovlig atferd», hvilket betyr at det er en økning i tilfeller der voksne tar kontakt med barn på internett med det for øye å skaffe seg seksuell kontakt med et barn.

Forskning viser at de fleste som opplever dette og som ikke klarer å håndtere oppmerksomheten på en måte som avslutter kontakten, er barn og unge som også offline har forhøyet risiko for å oppleve denne typen uønsket seksuell oppmerksomhet. Dette gjør det selvsagt ikke mer greit at «grooming» foregår, men illustrerer viktigheten av å styrke barns motstandskraft mot overgrep generelt.

DET ER IDENTIFISERT en rekke risikofaktorer som gjør barn mer sårbare for seksuelle tilnærmelser online (og offline) og de med forhøyet risiko er blant annet barn som har store konflikter hjemme, som ikke bor med foreldrene sine, som ikke har venner eller som opplever usikkerhet i forhold til egen seksuell legning. Når en eller flere av disse faktorene inntrer i et barns liv, blir den grunnleggende følelsen av trygghet borte og barnet blir mer sårbart for den type nedriving av det personlige forsvarsverk som overgriperen møysommelig holder på med i sin «grooming»-prosess.

Barnet opplever overgriperen som en alliert i den vanskelige livssituasjonen og det får etterlengtet oppmerksomhet og støtte. Etter hvert forsvinner følelsen av at den voksne er en fremmed som bør fryktes.

De barna som har en livssituasjon som gjør dem spesielt sårbare for «grooming», er muligens ikke barn av de foreldrene som bekymret følger opp sine barns nettbruk og som i disse dager føler en økt avmakt og frykt for fremmedes seksuelle tilnærmelser overfor barn på internett. Antakelig er barna av disse foreldrene ganske godt rustet til å takle uønsket seksuell oppmerksomhet online dersom de skulle oppleve det.

Min bekymring ligger i om ikke det store fokuset på nettet som farlig tumleplass for barn avleder oppmerksomheten fra de mer nære farer. Er det slik at frykten for den fremmede mannen, enten han opptrer online eller offline, er i ferd med å komme ut av proporsjoner, og faktisk tilslører det faktum at det ikke nødvendigvis er en fremmed som er den største trusselen mot barnets sikkerhet?

EN BETYDELIG GRUPPE overgrep mot barn foregår av voksne barnet kjenner godt. Dette er mennesker barnet er avhengig av på ulike måter eller som barnet har stor respekt for. Den største gruppen er foreldre og steforeldre. Videre er familievenner, naboer, slektninger, barnevakter, fritidsledere, lærere og andre som er i kontakt med barnet representert. Fordi barnet er lært opp til å frykte fremmede, men gjøre som de voksne sier ellers, er det nærmest umulig for barnet å rapportere om overgrep.

Er overgrepet fotografert eller filmet, har overgriperen et nesten umenneskelig tak på barnet, fordi skammen knyttet til overgrepet gjør at barnet er villig til å gjøre omtrent hva som helst for å forhindre at noen ser bildene. Barnet blir ofte utsatt for utpressing og trusler fra overgriperen. Bilder som viser overgrep distribueres av disse «nære» personene til andre med seksuell interesse for barn via internett. Mange av overgrepsbildene i Interpols database viser overgrep som er utført på barnerommet eller hjemme i stua.

Fordi 80-90 prosent av alle seksuelle overgrep mot barn begås av noen som barnet kjenner godt, er det ikke særlig målrettet å kanalisere all energi mot å beskytte barnet mot potensielle fremmede overgripere, enten de befinner seg på internett eller i biler utenfor skolene. Barn må utstyres med en generell årvåkenhet i forhold til å beskytte sine egne grenser for hva som kan tåles.

Det sentrale er ikke hvorvidt barnet utsettes for seksuelle tilnærmelser av fremmede voksne på internett eller kjente voksne hjemme, men at ingen type seksuell oppmerksom skal tåles. Uansett. Dette bør være et tema i skolen. Det skulle forundre meg om ikke en slik oppmerksomhet rundt barnets seksuelle integritet ville kunne forhindre og avdekke flere seksuelle overgrep mot barn enn det som er tilfelle i dag.

DET MÅ presiseres at Kripos gjør en fantastisk jobb og at viktigheten av at Kripos informerer om nettet som en potensiell trussel for barn ikke skal undervurderes. Det er sentralt at foreldre følger opp barnas aktivitet på internett og nettvettregler bør absolutt praktiseres av foreldre og barn.

Likevel er min påstand at det aller viktigste foreldre kan gjøre for barnet sitt, er å lære det at det har sine intime grenser som bare barnet bestemmer over. Barnets skal lære at dets integritet ikke skal krenkes av noen, ikke engang av de menneskene som står barnet nært. Fordi barnet er totalt avhengig av de voksne menneskene det har rundt seg, er det et lett bytte for en nærstående overgriper hvis ikke barnet tidlig får lære at ingen, selv ikke mamma eller pappa, har rett til å trenge seg innenfor eller krenke barnets intime grenser. Lykkes man i å styrke barnet på denne måten er barnet bedre rustet til motstå overgriperen – enten han er et bekjentskap fra internett eller bestefar.