Muller mener at Nobelkomiteen har forbigått viktige aktører i kampen mot landminene.
- Jeg trodde at dersom Nobelkomiteen ville gi sin anerkjennelse til Den internasjonale kampanjen for forbud mot landminer, så ville den fordele den innenfor rammen av hva denne kampanjen virkelig er, en internasjonal bevegelse. Med senator Patrick Leahy, med Canadas utenriksminister Lloyd Axworthy, prinsesse Diana og mange andre ulike deltakere.
- Så selv om jeg er begeistret over tildelingen, ble jeg overrasket over at komiteen begrenset prisen på den måten den gjorde, sier Bobby Muller (52), som kommer til Oslo som en av representantene for fredsprisvinneren under Nobel-feiringen.
Lammet
En kule i brystet rev over ryggraden hans i april 1969 i Vietnam og lammet ham fra brystet og ned. I 1978 startet han Vietnam Veterans of America. Kort tid etter opprettet han en stiftelse som samlet inn penger og engasjerte seg i politiske spørsmål. Det var stiftelsen som sammen med Medico International i Tyskland startet den internasjonale minekampanjen i 1991. Det var Bobby Muller som ansatte Jody Williams, og ga henne i oppdrag å være koordinator av kampanjen.
Rent tøv
Artikkelen fortsetter under annonsen
- Ble du skuffet over tildelingen slik Nobelkomiteen formulerte den?
- På en måte gjorde jeg det. Tildelingen omfatter ikke folk som har bidratt avgjørende til det resultatet vi i dag har oppnådd. Den legger for stor vekt på en romantisert forestilling om hva en moralsk appell fra frivillige organisasjoner kan oppnå. Folk sier: «Hei, dere er tusen organisasjoner. Dette er enestående. Dette har aldri skjedd før.» Det er rent tøv. Det er den romantiske versjonen, sier Muller.
- Dette har vært gammeldags politikk. Dersom vi ikke hadde hatt senator Patrick Leahy, ville denne kampanjen aldri fått til noen ting. Hvis vi ikke hadde hatt utenriksminister Lloyd Axworthy, ville vi ikke hatt mineavtalen som en fjern, framtidig visjon engang. Komiteen gjør oss en bjørnetjeneste når den ikke tar i betraktning at dette er så mye mer enn en moralsk appell fra frivillige organisasjoner som klaprer i vei til hverandre på Internett.
Urett
- Er tildelingen en feil?
- Jeg vil ikke si det så sterkt.
- Men hva vil du si? På siden av målet?
- Rollen til de frivillige organisasjonene har vært viktig i denne kampanjen. Men det ville være naivt å tro at den var avgjørende for utfallet. De er en viktig del av historien, men langt fra hele historien. Det er viktig å være makthavernes moralske samvittighet, men det er bare makthaverne som kan inngå bindende avtaler. Og det er de politiske aktørene i disse landene som tar beslutningene, sier Muller.
- Det er personer som Leahy og Axworthy som absolutt fortjener historiens anerkjennelse for sin helt usedvanlige innsats for denne kampanjen. Det begås en betydelig urett når dette ikke blir tatt i betraktning.
Feil delt
- Du skulle ønsket at disse to sto på scenen i Oslo under utdelingen av fredsprisen?
- Absolutt. Etter min mening kunne Den internasjonale kampanjen for forbud mot landminer delt fredsprisen som representant for alle de frivillige organisasjonene der ute. Men den andre halvdelen burde ha gått til de politiske aktørene. Det kunne ha vært Leahy eller Axworthy eller begge, men å utelate de politiske aktørene som lyttet til appellen og omgjorde den til handling som nå blir til virkelighet, betyr at halve historien blir utelatt, sier Bobby Muller, som står på farten til Ottawa der landmineavtalen skal undertegnes til uka.
Han gir media mye av skylda for det han mener er en feilaktig oppfatning av hvordan kampanjen som ble startet for seks år siden, har arbeidet.
