Feil i bygge- bransjen

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er betimelig at kommunalminister Åslaug Haga nå varsler strengere kontroll av byggenæringen. Brakkebarnehagen som kollapset sist helg er dessverre bare et symptom på forutsigbare skader som oppstår jevnlig i forbindelse med all bygging. Det vet de fleste som har vært i bygg- og boligmarkedet. Bransjen er mer enn andre preget av konjunkturer. I lange vedvarende høykonjunkturer er etterspørselen etter bolig- og næringsbygg så stor at byggingen skjer under et voldsomt trykk og ofte av folk uten den nødvendige fagkunnskap. Det er store penger å tjene. Det er rift om kompetent arbeidskraft, ikke minst gode byggeledere som har evne til planlegging, organisering og har is i magen i forhold til profitthungrige og utålmodige entreprenører og byggefirmaer.

Det er for seint å sjekke kvaliteten på byggene når byggkonstruksjonen svikter. Da kan i verste fall liv være tapt. I de fleste tilfeller oppdages heldigvis skader før de har gått ut over liv og helse. Men skader på bygg koster mye, fordi mye av arbeidet må gjøres om igjen, ofte fra grunnen. Beregninger fra Sintef Byggforsk viser at kostnaden ved å rette opp byggefeil er om lag 15 milliarder kroner årlig, eller rundt 10 prosent av investeringskostnadene. Det er vanvittige tall som viser omfanget av mangelfull planlegging og som i siste instans belastes fellesskapet. For de byggeansvarlige har en tendens til

å tjene seg rike eller gå konkurs.

Derfor må kontrollen bli bedre. Kommunalministeren har arbeidet lenge med denne problemstillingen, og er i gang med å endre bygningsloven. Blant annet vurderer hun å innføre kontrollinstanser uavhengige av byggenæringen. Uansett hvordan hun tenker seg dette i praksis, er det stort behov for å få et skjerpet regelverk som byggenæringen må forholde seg til å som styrker bestilleres og brukeres rettsvern mot slendrian. Det er altfor mange eksempler på at hastverk er lastverk, og at muligheter til stor fortjeneste har forrang framfor tillit og kvalitet. Egentlig burde vi alle hatt krav på en byggfaglig ”advokat” når vi gjør livets store investering.