Feil medisin for Skole-Norge

Foran 1. mai har Arbeiderpartiet fått en stor sak å kjempe for: enhetsskolen. Høyre vil privatisere for ulikhet. Det er Arbeiderpartiet imot.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mange har hatt store forventninger til regjeringens skolepolitikk. Spesielt fordi Høyre i valgkampen kjørte fram skolepolitikken som sin fremste fanesak, ved siden av løftet om lavere skatter. Høyre lovet å satse sterkt på skolen. Men når partiet nå har sjansen til å gjennomføre løftene i praksis, ser vi klart hvor utviklingen går. Framfor å ruste opp den offentlige skolen vil partiet legge til rette for en privatisering av Skole-Norge.

Dette gikk klart fram da regjeringen med utdanningsminister Clemet i spissen la fram sitt høringsnotat om endring av privatskoleloven nylig. Regjeringen vil gjøre det lettere å starte opp privatskoler og fjerner kravet om at privatskolene må utgjøre et pedagogisk alternativ eller ha et religiøst eller etisk formål. Det vil si at alle som ønsker det, skal kunne starte privatskole med rett til statstilskudd, bare de følger visse krav.

I tillegg foreslår regjeringen at pengestøtten til privatskolene skal økes. Tilskuddet til privatskoler blir da satt opp fra 85 prosent til 90 prosent av det en offentlig skoleplass koster. I en situasjon hvor den offentlige skolen blir utsatt for kutt i kommune etter kommune, velger regjeringen altså å øke støtten til private skoler.

Felles

I Norge har vi tradisjon for at skolen skal være en felles møteplass. Vi i Arbeiderpartiet synes det er et pluss for det norske samfunnet at alle barn, uansett hva slags bakgrunn de har, møtes i den samme skolen, hvor de kan lære av og om hverandre. I dagens flerkulturelle samfunn er dette viktigere enn noen gang. Vi er skeptisk til en utvikling hvor kristne barn går i én skole, muslimske barn går i én skole, rike barn i én skole og fattige barn i en annen skole. Derfor vil vi heller satse på mangfoldet i den offentlige skolen.

Vi hører nå fra Danmark at de vil stramme inn tilsynet med privatskolene fordi de er bekymret for at de mange muslimske privatskolene hemmer integreringen. I København går nå hvert femte barn av muslimske foreldre i muslimske skoler. Jeg er redd for at vi også kan få en slik utvikling i Norge, der muslimske barn går i muslimske skoler, og kristne barn i kristne skoler. I en tid der vi er opptatt av bedre integrering, vil en slik segregering gå i stikk motsatt retning.

Styring

Å gi økt støtte til privatskoler vil bidra til å ta fra kommunene styringen over skolestrukturen. Mens den offentlige skolen hvert eneste år må kjempe med andre gode formål som eldreomsorg og helsetilbud på de kommunale budsjettene, får de private skolene et fast beløp uansett. I tillegg får kommunene reduserte bevilgninger dersom elever går over i private skoler, noe som kan gi elevene i den offentlige skolen et dårligere tilbud.

Jeg er også bekymret for de signalene som kommer fra regjeringen om at de nærmest vil ha en automatisk godkjenning av nye privatskoler. Jeg bare minner om at regjeringspartnerne KrF og Høyre har gått i bresjen for å godkjenne flest mulig av de ekstreme kristne privatskolene, som jo har fått beskjed om å skifte ut lærebøker som har brutt likestillingsloven.

Foreldrebetaling

Høyre argumenterer med at den økte støtten til privatskolene vil bidra til å redusere foreldrebetalingen og gjøre tilbudet tilgjengelig for flere. Erfaringer fra Sverige, som har en større andel privatskoler enn vi har, viser at foreldrene til barn i privatskole generelt har høyere inntekt og utdanning enn foreldre til barn i den offentlige skolen. Dette er tilfellet selv om det er gratis å gå på privatskole i Sverige. Arbeiderpartiet vil gå imot en todeling av skolesystemet i Norge, og vil prioritere å øke kunnskapsnivået og kvaliteten i den offentlige skolen, framfor å satse på flere privatskoler.

Under den besnærende overskriften «valgfrihet» legger regjeringen nå opp til et løp mot privatisering av Skole-Norge. Og det er betimelig å spørre: Valgfrihet for hvem? For de som bor på Utsira eller de som bor på Frogner? Skal geografien bestemme hvilken start ungene skal få i livet, eller skal foreldrenes lommebok avgjøre? For Arbeiderpartiet er det viktig at alle skal ha de samme mulighetene, uavhengig av geografi eller familieøkonomi. Da er det feil medisin for Skole-Norge å først og fremst satse på å gi mer støtte til privatskolene.