Feil ressursbruk forverrer læringsmiljøet i skolen

Den norske integreringsmodellen fungerer svært ofte dårlig for læringsmiljøet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I det siste har vi lest flere informative artikler i flere aviser, som sammenlikner norsk og finsk skole på mange ulike områder. Vi har lagt merke til to områder som mangler, eller der informasjonen ikke er nøyaktig. Området integrering-segregering mangler helt fra sammenlikningene, og på området klassestørrelse blir det påstått at variasjonene i klassestørrelser er lik i begge landene.

Det er en utbredt oppfatning at vi bruker svært mye penger på den norske grunnskolen. Lærertettheten er også omtrent på nivå med de andre OECD-landene. Konklusjonen som raskt blir trukket, er at det må være lærerne det er noe feil med.

Henvisningene til Finland hagler. Ressursmessig sammenliknet burde vi da få til bedre resultater for de anvendte kronene enn det vi gjør? Hvorfor skjer så ikke dette?

Selvsagt har det betydning at finske lærere er høyt utdannede, teoristerke fagspesialister som kun underviser i fag de har solid faglig bakgrunn i. Vi underkjenner på ingen måte dette. Norsk skole vil også tjene på mer spesialiserte lærere.

Utover dette blir ikke ressursmessig sammenlikning Finland-Norge fullt så enkelt. Finland er et svært sentralisert land, sett i forhold til Norge. Pengene brukes altså i langt større utstrekning til større skoleenheter, med undervisning i storklasser, enn hos oss.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fådeltskolene utover de norske bygdene koster langt mer å drifte pr. elev enn det en storklasseelev på en større skole gjør. Man kan da også engasjere høyt spesialiserte lærere til alle fag uten at kostnadene blir skyhøye. Distriktspolitikken står høyt i kurs i Norge. Dette medfører betydelige merkostnader til skole enn i land der sentralisering har vært det politiske valget.

Et annet, og helt vesentlig, premiss er at finnene segregerer. Finnene bruker fortsatt spesialskoler som et undervisningsalternativ. Elever med ulik problematikk segregeres også i egne klasser innenfor normalskolens fysiske rammer.

Finnene gir 8% av elevene fulltids spesialundervisning, og 22% får spesialundervisning på deltid. I motsetning til dette får 1% av de norske elevene spesialundervisning på heltid. En tredjedel av disse går i spesialskole. (Tallene er hentet fra Statistisk sentralbyrå og Statistikcentralen i Finland.) Svært mange av de elevene som får spesialundervisning innenfor normalklassen i Norge, er elever som finnene i all hovedsak underviser fraskilt fra normalelevene. Langt flere elever i den finske skolen får hjelp til å klare sin skolegang enn i den norske. Hjelpen settes også inn langt tidligere. I Norge er det en uttrykt målsetting at alle elever skal ha sin undervisning i klassen, med færrest mulig ute på grupper.

Den norske integreringsmodellen er dyr. Det koster langt mer å følge opp 3 elever med rimelig likhet i sine særskilte behov i 3 ulike klasser, enn det ville gjøre å gi dem spesialundervisning i en egen klasse.

Feil ressursbruk forverrer læringsmiljøet i skolen

Den norske integreringsmodellen fungerer svært ofte dårlig for læringsmiljøet. (Vi omtaler nå slett ikke alle elever med særskilte behov. Noen klarer seg utmerket i vanlige klasser.) Elever som forstyrrer, hyler, vandrer, slår og truer er ikke positive verken for egen eller medelevers kunnskapsinnlæring.

Den norske integreringsmodellen er ikke nødvendigvis til gagn for de ”integrerte” elevene. Spisskompetansen de tidligere spesialskolene hadde i sitt personale er nå spredd så tynt utover at det knapt monner. Ufaglærte assistenter forventes å kunne håndtere de sykeste/mest skadede elevene i skolen. Dette skal de gjennomgående klare med lite eller ingen veiledning.

Vi bruker altså mye penger på å forverre læringsmiljøet til svært mange elever. Hvordan dette skal kunne være bra har vi vondt for å skjønne.