Rapport om coronapandemien:

Feilene som førte til katastrofe

Coronapandemien omtales som det 21. århundres «Tsjernobyl-øyeblikk» av panelet bak en ny rapport. Steg for steg tar de for seg det som ble den perfekte oppskriften på corona-katastrofen.

VERST RAMMET: I India raser coronapandemien for fullt, og landet omtales som det verst rammede i verden. Her sørger familiemedlemmer over tapet av en av sine kjære i Bengaluru i India fredag 13. mai. Foto: Samuel Rajkumar / Reuters / NTB
VERST RAMMET: I India raser coronapandemien for fullt, og landet omtales som det verst rammede i verden. Her sørger familiemedlemmer over tapet av en av sine kjære i Bengaluru i India fredag 13. mai. Foto: Samuel Rajkumar / Reuters / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Til tross for årevis med advarsler, kom covid-19-pandemien brått på en uforberedt verden, og spredte seg i løpet av måneder til alle verdens hjørner.

- På under et og et halvt år, har covid-19 smittet minst 150 millioner mennesker og tatt livet av mer enn tre millioner. Det er den verste kombinerte helse og sosioøkonomiske krisen i vår levetid, og en katastrofe på alle plan.

Det skriver ekspertene i panelet IPPR, det uavhengige panelet for pandemiberedskap og -respons, som de siste åtte månedene har sett nærmere på alt som gikk galt både før og under pandemien.

Rapporten, som har fått navnet «covid-19: Gjør den til den siste pandemi», konkluderer med at coronakrisen kunne ha vært unngått, og gjennom en rekke punkter tar de for seg alt som gikk galt.

1. Advarsler for døve ører

Til tross for flere år med advarsler om fare for en global pandemi fra både eksperter, kommisjoner og høytstående personer innen helse, var verden uforberedt da katastrofen først inntraff.

- Det er klart for panelet at verden ikke var forberedt og hadde ignorert advarslene som resulterte en massiv feil: Utbruddet av SARS-COV-2 ble en katastrofal pandemi, heter det i rapporten.

- VARSLET KATASTROFE: Tidligere WHO-sjef og statsminister Gro Harlem Brundtland sa i starten av coronapandemien at land har unnlatt å forberede seg på en pandemi og vi nå sto overfor «en varslet katastrofe». Foto: Audun Braastad / NTB
- VARSLET KATASTROFE: Tidligere WHO-sjef og statsminister Gro Harlem Brundtland sa i starten av coronapandemien at land har unnlatt å forberede seg på en pandemi og vi nå sto overfor «en varslet katastrofe». Foto: Audun Braastad / NTB Vis mer

2. Trege varslingssystemer

Viruset spredte seg raskere enn varslingssystemet kunne håndtere. Til tross for at kinesiske leger oppdaget tilfeller av lungesyke som ikke responderte på behandling og raskt varslet gjennom lokale helsesystemer allerede i slutten av januar, tok det for lang tid før informasjonen nådde globale varslingssystemer. Det tok også for lang tid før WHO erklærte virusutbruddet for en internasjonal helsekrise. Dette ble gjort 30. januar, blant annet etter diskusjoner med Kina og flere runder i krisekomiteen. Panelet er også kritisk til at det ikke tidligere ble innført anbefalinger og reiserestriksjoner, og at man ikke tidligere implementerte tiltak som tok høyde for at viruset smittet mellom mennesker.

BEGYNNELSEN: Helsepersonell avbildet mens de frakter en pasient inn til et sykehus i den kinesiske storbyen Wuhan den 18. mars 2020. Foto: STR / AFP / NTB
BEGYNNELSEN: Helsepersonell avbildet mens de frakter en pasient inn til et sykehus i den kinesiske storbyen Wuhan den 18. mars 2020. Foto: STR / AFP / NTB Vis mer

3. «Den tapte måned»

Panelet stiller spørsmål ved hvorfor ikke flere land tok grep etter den 30. januar. Å deklarere en internasjonal helsekrise er den mest høylytte alarmen WHO-direktøren kan iverksette. Likevel valgte mange land en «vente og se»-strategi i februar, framfor å innføre aggressive tiltak som kunne kommet viruset i forkjøpet. I rapporten trekker panelet fram både frykt for økonomiske tap og uvitenhet som årsaker til at mange la seg på denne linjen. Ikke før WHO deklarerte coronaviruset for en global pandemi 11. mars, tok mange land grep, men da var det allerede for seint.

STENGTE NORGE: Statsminister Erna Solberg (H) og helseminister Bent Høie (H) og helsedirektør Bjørn Guldvog på vei inn til pressekonferansen som skulle stenge ned Norge den 12. mars 2020 - dagen etter at WHO hadde erklært coronaviruset for en global pandemi. Foto: Lise Åserud / NTB
STENGTE NORGE: Statsminister Erna Solberg (H) og helseminister Bent Høie (H) og helsedirektør Bjørn Guldvog på vei inn til pressekonferansen som skulle stenge ned Norge den 12. mars 2020 - dagen etter at WHO hadde erklært coronaviruset for en global pandemi. Foto: Lise Åserud / NTB Vis mer

4. Store mangler

Den verdensomspennende mangelen på smittevernutstyr, tester, helsepersonell, respiratorer, og råd til befolkningen, trekkes også fram som en årsak til at mange mistet livet tidlig i pandemien. I mange land hadde helsevesenet i lang tid vært preget av nedskjæringer, noe som resulterte i et umenneskelig press på helsearbeiderne, som ble stående i frontlinjen uten nok utstyr, kompetanse eller arbeidskraft.

UTSATT: Helsepersonell sørger på Severo Ochoa-sykehuset i Spania sørger etter å ha mistet en kollega til Covid-19 i april 2020. Tusenvis av helsepersonell døde av coronaviruset i løpet av pandemiens første år. Foto: Susana Vera / Reuters / NTB
UTSATT: Helsepersonell sørger på Severo Ochoa-sykehuset i Spania sørger etter å ha mistet en kollega til Covid-19 i april 2020. Tusenvis av helsepersonell døde av coronaviruset i løpet av pandemiens første år. Foto: Susana Vera / Reuters / NTB Vis mer

5. Lite samarbeid

Internasjonale samarbeid om blant annet beredskapslagre, samt muligheter til å produsere utstyr en pandemi krever, var også en mangelvare, og stengte grenser, hamstring og eksport-kontroll gjorde krisen verre.

SYKEHUS I KNESTÅENDE: I mange land manglet både utstyr og kapasitet til å takle strømmen av coronapasienter. Her fra et sykehus i Marseille i Frankrike. Foto: Nicolas Tucat / AFP / NTB
SYKEHUS I KNESTÅENDE: I mange land manglet både utstyr og kapasitet til å takle strømmen av coronapasienter. Her fra et sykehus i Marseille i Frankrike. Foto: Nicolas Tucat / AFP / NTB Vis mer

6. Feilinformasjon

Selv om internett har vært et nyttig verktøy for å spre viktig informasjon, har det også vært en arena hvor usannheter om pandemien har fått spre seg som ild i tørt gress. På den andre siden sitter også milliarder av mennesker uten tilgang på internett, og dermed med liten tilgang på informasjon.

NEKTET LENGE: USAs tidligere president Donald Trump var lenge svært motvillig til å bruke munnbind. Dette til tross for oppfordringer fra egen eksperter på området. Foto: Erin Scott / Reuters / NTB
NEKTET LENGE: USAs tidligere president Donald Trump var lenge svært motvillig til å bruke munnbind. Dette til tross for oppfordringer fra egen eksperter på området. Foto: Erin Scott / Reuters / NTB Vis mer

I rapporten trekkes det også fram at pandemien har ført til stor økning i ulikhet verden over. Mens mange høyinntektsland har sikret seg vaksinedoser nok til en vaksinedekning blant befolkningen på 200 prosent, har få vaksinedoser ankommet fattige land. Covax-samarbeidet, som skal bidra til at også fattige land får vaksiner, har møtt mange hull i veien - seinest tidligere denne uka da Novavax, en vaksineprodusent som skal levere svært mange doser til programmet, utsatte sin søknad om godkjenning.

CORONA: Rahul Vohra spilte inn sin siste video fra sykesenga kort tid før han døde av corona. Reporter: Bjørge Dahle Johansen. Video: @ijyotitiwari / Instagram Vis mer

Panelet kommer også med en rekke andre anbefalinger til hva som må på plass for å unngå at katastrofen inntreffer på samme måte i framtida.

- Covid-19 er det 21. århundrets Tsjernobyl-øyeblikk - ikke fordi sykdomsutbruddet er som en atomulykke, men fordi den klart har vist oss kraften av trusselen mot folkehelsa. Den har skapt en krise så dyp og vid at presidenter, statsministere og internasjonale og regionale topper umiddelbart må akseptere sitt ansvar og endre måten verden respondere på globale helsetrusler. Hvis ikke nå, når da?

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer