Feilslått flikking

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Bondevik-regjeringens kamp mot fattigdommen er velment, men feilslått. Det slår vi fast tre år etter at statsminister Kjell Magne Bondevik og sosialminister Ingjerd Schou presenterte tiltaksplanen mot fattigdom. Det var første gang en regjering hadde utformet en slik plan. Typisk nok var midlene som var avmerket til fattigdomsbekjempelse langt mindre enn verdien av de skattelettelsene som ble gitt til velstående samfunnsborgere i samme budsjett.

Vi skrev den gang på lederplass at tiltaksplanen virket som et velment forsøk på å rette opp skader som den øvrige politikken skaper. Vi har fått rett i vår antakelse. Det er blitt flere, ikke færre, fattige de siste fire åra. Samtidig har forskjellene mellom rike og fattige økt. Det bekreftes i en reportasje i Aftenposten og i en meningsmåling gjengitt i Dagbladet. Hele 57 prosent av de spurte mener forskjellene har økt under de fire åra med Bondevik. Landets mest profilerte forsker på fattigdom, Jon Epland i SSB, mener at Norge i beste fall, avhengig av definisjon, har like mange fattige som vi hadde i 2001.

Regjeringens satsing på å målrette tiltakene har dessuten den bivirkningen at den stigmatiserer folk som har dårlig økonomi. Den hyppigst nevnte forklaringen på fattigdom er arbeidsledighet, dernest rusmisbruk og sykdom. Da er det uforståelig at regjeringen har kuttet i ledighetstrygden og flere ganger gått inn for høyere egenandeler i helsevesenet. En som vil fattigdommen til livs, må ha som jobb nummer en at alle skal ha jobb. Han bør også vise til at land vi i andre sammenhenger sammenlikner oss med ikke har egenandeler for helsevesenet. Han burde også bruke de siste to ukene av valgkampen til å love offentlig, gratis tannhelsepleie for alle. For tannlegebesøket er det første som blir skjøvet ut i tid når økonomien svikter hos enkeltindividene.

Regjeringens fattigdomsbekjempelse er dessverre gjennomsyret av en individualisering av egen ulykke. Vi skal synes synd på dem som faller utenfor og yte bistand. Vi rike skal gi smuler til de fattige, så får både de og vi det godt. Det er tankegods fra 1800-tallet, som dessverre er på full fart tilbake.