Feilslått politikk for demente

Sykehjemmet er ikke et marked, og pasientene er ikke kunder. Men sosialministeren tenker visst slik.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tilsynsrapporter fra landets fylkesleger skaper nok en gang debatt om eldreomsorgen og hva som må til for å stoppe lovbrudd og øke livskvalitet i sykehjemmene.

Sosialminister Ingjerd Schou har i den forbindelse foreslått lovregulering av kvalitetsforskriftene, noe Demensforbundet i Nasjonalforeningen for folkehelsen mener er en helt feilslått politikk.

Nasjonalforeningen for folkehelsen organiserer pårørende i demensforeninger og driver Demenslinjen hvor pårørende stadig kan fortelle om svikt i eldreomsorgen. I likhet med sosialministeren er vi opprørt over stadig nye enkeltsaker som forteller om svikt og lovbrudd overfor demenspasienter i sykehjem. Men vi mener at sosialministerens forslag om lovregulerte kvalitetskrav ikke er riktig vei å gå.

Lovbrudd

Det som haster mest nå, er rekruttering og skolering av bemanningen ved sykehjemmene. 3000- 4000 hjelpepleiere/omsorgsarbeidere mangler i dag i norske sykehjem. Det er på høy tid å sette en minstenorm for bemanning. I tillegg trengs selvsagt en fortsatt utbygging av sykehjemsplasser.

Tilsynsrapportene slår fast at det skjer lovbrudd i stor utstrekning ved norske sykehjem. Paradoksalt nok er det likevel ytterligere lovreguleringer sosialministeren vil ty til for å stoppe lovbruddene. Nå har sosialministeren foreslått at kommunene selv skal lage helt konkrete standarder for måltider, leggetider, hygieniske forhold etc. Nasjonalforeningen har store problemer med å forstå hvordan sosialministeren tenker slike kommunale standarder kan fange opp og imøtekomme enkeltindividers rett til en verdig tilværelse på sykehjemmene. Sykehjemmet er ikke et marked, og pasientene er ikke kunder. Kvalitet oppnås ikke ved å detaljstyre personalets adferd. Vesentlige mål for kvalitet er allerede definert på papiret en rekke ganger de siste årene, bl.a. gjennom handlingsplan for eldreomsorgen, kvalitetsforskriftene og pasientrettighetsloven for å nevne noe. Den eneste standarden som kan sette personalet ved sykehjemmene i stand til å tilby kvalitativt god pleie, er en minstestandard for bemanning. Ønsker regjeringen flere fine ord eller vil den gjøre noe med de uverdige forholdene?

Definere

Det er jo pasienten selv og de pårørende som må definere hva som er kvalitativt godt for den enkelte. Institusjonen er pasientens hjem og derfor er det fleksibilitet i omsorgen fra dag til dag som trengs. Ved å innføre kvalitetskrav tillegger man de pårørende en enormt krevende og belastende oppgave ved å gi signaler om at de nå skal bli «tilsynsførere» for sin egen mor eller far. Hva slags forhold vil dette skape mellom personalet og pårørende? Nasjonalforeningens Sykehjemsundersøkelse viser at pårørende som besøker «sin» demenssyke oftest på sykehjemmet, er de som synes det er vanskeligst å ta opp ulike forhold med personalet. Det viser at de altfor ofte allerede opplever seg som «brysomme pårørende» og møter mistenksomhet hos personalet. Og når det gjelder de gamle selv - hvordan skal 70 prosent av pasientene som sannsynligvis har demens kunne kontrollere og forholde seg til en formelt oppsatt avtale om tidspunkter for mat, leggetid etc.? Det er åpenbart et behov for politisk realitetsorientering før det innføres nye og omfattende virkemidler i eldreomsorgen.

Baklengs

Nasjonalforeningen mener dette er å gå baklengs inn i fremtiden. Hvorfor er ikke sosialministeren villig til å lytte til pårørendeorganisasjoner og tilegne seg den kunnskapen som i dag finnes om gode virkemidler i eldreomsorgen? Demensforbundet i Nasjonalforeningen samler pårørende til personer med demens og ba i høst om et møte med sosialministeren for å formidle viktig kunnskap og erfaringer, men dette har sosialministeren ennå ikke prioritert.

Nasjonalforeningen mener utspillet fra sosialministeren vitner om at hun er opprørt og har et engasjement i eldreomsorgen, men virkemiddelet virker lite forankret i den kunnskap vi i dag har om hva som fremmer gode og verdige forhold for våre gamle på sykehjem.