Feite ord og lite penger

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Høyre ønsker å øke forskningsbevilgningene for neste år med en milliard kroner. Det lyder offensivt og riktig, nesten som en eldremilliard. Og dermed strømmer vel både forskere og fagbevegelse ut i gatene for å kjempe for det som skal gi oss noe å leve av i framtida? Men slik går det jo ikke, det ender vel med at Stortinget vedtar det forslaget som rektor ved Universitetet i Bergen forleden karakteriserte som et «makkverk».
  • Det nedslående ved regjeringens forslag på forskningsfronten er at dette er det første budsjettet etter at forskningsmeldingen ble behandlet i Stortinget. Da var det tverrpolitisk enighet om at den norske forskningsinnsatsen måtte opptrappes til et gjennomsnittlig OECD-nivå i løpet av fem år. Regjeringens forslag er langt fra et slikt mål. Med sine 500 millioner kroner, eller 5,1 prosent i økning i forhold til inneværende år, har forslaget lite preg av politisk satsing. Det blir ikke bedre av at opplegget innebærer en realnedgang for den høyere utdanning fordi studenttallene går ned.
  • Det er meget mulig at målet om økning av forskningsinnsatsen var altfor ambisiøst da opptrappingsplanen ble knyttet til økningen i bruttonasjonalproduktet. I henhold til det ligger det samlede vekstkravet på åtte- ni milliarder kroner i løpet av en femårsperiode. Slik fordelingen er mellom den private og offentlige andelen av forskningsinnsatsen, vil det bety en økning på nesten fire milliarder innen 2005. Høyres påplussing vil være et betydelig bidrag i den retning.
  • Det hører med at Arbeiderpartiet under behandlingen av revidert nasjonalbudsjett i vår, holdt fast på målet. Budsjettforslaget for neste år etterlater inntrykk av at dette bare var ord, og at partiet i virkeligheten ikke har noen politisk vilje til å satse på forskning for å virkeliggjøre det kunnskaps- og kompetansesamfunnet det ved høytidelige anledninger snakkes så mye om.