Fem år? Ti? 15?

Hvor lenge skal ureturnerbare asylsøkere leve på vent? Og hjelper det å stille dem ut?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

INSTRUKSEN TIL asylsøkere med endelig avslag er: «Du plikter til å forlate riket innen 14 dager.» Men noen reiser ikke. De er statsløse palestinere, kubanere, eritreiske og etiopiske flyktninger.

Yemane (51) har ikke vært i Eritrea siden 1974. I mer enn 30 år har han levd illegalt i Europa, i Italia, Sverige og i Norge de siste ti åra. Han var politisk aktiv og kurer i hjemlandet som ung. De to siste åra har Yemane sittet på et lite rom på Lierskogen ventemottak. Han har sjelden penger til å ta bussen til Oslo. Norske myndigheter vil sende ham tilbake til Eritrea, et av verdens verste diktaturer. Velger han ensomheten på Lierskogen hvis han ikke må?

Ei kvinne kysser babyen sin. Etiopiske Desalegn (31) var allerede i Norge da en berømt opposisjonsleder advarte henne mot å reise tilbake. Men utlendingsmyndighetene mener hun trygt kan returnere.

«URETURNERBAR» heter fotoutstillingen som åpner på Unge Kunstneres Samfund (UKS) i morgen. Seks fotografer portretterer de usynlige – et titall ureturnerbare asylsøkere som alle har vært i Norge i over åtte år, flere i over ti år. Bak utstillingen står gode krefter; Norsk Folkehjelp, NOAS, Antirasistisk Senter, Nettverk mot statlig rasisme, AUF, SU, Senterungdommen, oslobiskopen og flere. Men er det noen der ute som bryr seg?

Artikkelen fortsetter under annonsen

INKLUDERINGSMINISTER Bjarne Håkon Hanssen tviholder i likhet med Erna Solberg, på retorikken: Alle med endelig avslag kan returneres. Det fins ingen ureturnerbare asylsøkere. Bare uvillige. Rune Berglund Steen, tidligere fagsjef i NOAS, kjenner mange asylsøkere fra Etiopia og Eritrea med arr på kroppen etter tortur. Deres situasjon illustrerer hvorfor asylsystemet må komme til kort, mener han. Asylsystemet forholder seg til to umulige størrelser. Framtida. Og frykten. Blir denne personen forfulgt ved retur? Er den ekstreme frykten personen føler, berettiget?

En mann har piskeslag over hele ryggen. Han ble arrestert og grovt torturert da regimet jaktet på broren hans som tilhørte Oromo Liberation Front (OLP). Myndighetene fant broren. Han er drept. Dermed mener norske asylbyråkrater at mannen trygt kan returnere. Logikken er skjematisk og ufeilbarlig.

HJELPER DET å stille de ureturnerbare ut på en vegg? I 2003 anbefalte UDI med Trygve Nordby som sjef, umiddelbart amnesti for dem som har vært her lengst (mer enn åtte år) og en ordning der de som fortsatt er her fem år etter endelig avslag, kan gis opphold hvis det ikke er tvil om deres identitet. UDIs rapport viser at det handler om ei lita gruppe mennesker. Målet med utstillingen må være at UDI og politikerne føler press for å ta opp tråden fra 2003.

ÅTTE ÅR; HVA ER DET? 15 år? De som ventet i 2003, venter fortsatt. Noen bor på gata og samler flasker. Noen jobber svart. Noen sitter i mottak og blir sjuke. Fins det noen grense for ventetid? Hver tredje måned de neste fem åra vil Hanssen, Stoltenberg og flere stortingsrepresentanter motta postkort av ansikter fra utstillingen. Det er fem år siden UDI ba om en løsning. Postkortene skal være påminnelser om tida som går.