Overlevelsesguide for menneskeheten:

Fem grep kan redde kloden

Kloden er i krise. Forskere har funnet fem løsninger som kan hjelpe oss ut av den, og presenteres i FN tirsdag.

STORE ØDELEGGELSER: Dette kalkstein-steinbruddet i Perak-staten i Malaysia skaper voldsomme ødeleggelser i naturen. - Vi må bruke mindre og verne mer om vi skal klare å stoppe klimaendringene, mener Per Espen Stoknes. Foto: AP / NTB
STORE ØDELEGGELSER: Dette kalkstein-steinbruddet i Perak-staten i Malaysia skaper voldsomme ødeleggelser i naturen. - Vi må bruke mindre og verne mer om vi skal klare å stoppe klimaendringene, mener Per Espen Stoknes. Foto: AP / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

For 50 år siden kom den oppsiktsvekkende rapporten Limits to Growth, som brukte datamodeller for å finne ut når menneskenes forbruk ville utfordre klodens tålegrense. Forfatterne advarte om økologisk og samfunnsmessig kollaps 100 år fram i tid, om ikke kraftige grep ble tatt.

- 50 år etter har vi forsøkt å se hvordan det går med verden - og laget en ny verdensmodell, sier Per Espen Stoknes, BI-økonom, forsker og forfatter.

VARSLET KATASTROFEN: BI-professoren Jørgen Randers ble verdenskjent da han og medforfatterne allerede i 1972 varslet om at kloden ville være i krise om ikke kraftige grep ble tatt. Foto: NTB
VARSLET KATASTROFEN: BI-professoren Jørgen Randers ble verdenskjent da han og medforfatterne allerede i 1972 varslet om at kloden ville være i krise om ikke kraftige grep ble tatt. Foto: NTB Vis mer

Rike blir rikere

50 år etter har igjen tallknusingen til Randers, Stoknes og de andre medforfatterne ført til ny bok, Earth for All, A survival guide for humanity. Boka lanseres på seks språk og legges fram under et FNs generalforsamling i New York tirsdag denne uka.

- Vi har modellert utviklinga gjennom de siste 40-50 åra, og regnet ut hvordan det går med verden, sier Stoknes og fortsetter:

- Hvis vi fortsetter som før, er det ikke sånn at verden faller over en kant og alt går til grunne med et stort smell. Men verden blir stadig gråere og mer ulik. De rike blir rikere og de fattige forblir i fattigdom.

Stoknes viser til at klimaaktivist Greta Thunberg og andre bekymrede og engasjerte ungdommer ønsker systemendring.

- Men om en spør ungdommene om nøyaktig hva systemendring er, får vi lite konkrete svar, noe vi jo heller ikke kan forvente. Via vitenskaplige modeller har vi nå regnet oss fram til fem konkrete punkt som vil gjøre verden til et bedre sted, sier Stoknes.

NY BOK: Tirsdag skal Per Espen Stoknes presentere boka, om hvordan verden skal bli et bedre sted under FNs vitenskaptoppmøte i New York.
NY BOK: Tirsdag skal Per Espen Stoknes presentere boka, om hvordan verden skal bli et bedre sted under FNs vitenskaptoppmøte i New York. Vis mer

Massive migrasjoner

Forskerne har regnet ut anslag for befolkningsvekst, energibruk, matbruk, utdanningsnivå, ulikhet, konfliktnivå, fattigdomsutvikling med mer de kommende tiårene.

- Om vi fortsetter som før, vil fortsatt milliarder av mennesker ha bra liv i slutten av århundret, men naturen vil være en skygge av seg selv, mens størstedelen av menneskeheten lever med veldig stor økonomisk ulikhet, og mye sosial uro - samt massive migrasjoner, sier Stoknes.

Men mener det finnes alternativ.

- Vi har ikke tid til å forkaste alt vi har gjort og begynne på nytt. Men vi har funnet fem store snuoperasjoner som er fullt gjennomførbare innenfor kapitalismen og fullt utredet, så vi vet nøyaktig hva som trengs å gjøre, sier Stoknes.

DÅRLIG TID: BI-økonom og forfatter Per Espen Stoknes er på plass i New York for å fortelle verdens ledere hvordan de skal gjøre kloden til et bedre sted å være for både mennesker og natur. Foto: Lars Verket
DÅRLIG TID: BI-økonom og forfatter Per Espen Stoknes er på plass i New York for å fortelle verdens ledere hvordan de skal gjøre kloden til et bedre sted å være for både mennesker og natur. Foto: Lars Verket Vis mer

Delt verden i ti

Verden analyseres i ti deler, og punkt én er å gi de fattige landene rom for raskere økonomisk vekst. Punkt to er å skattlegge de ti prosent rikeste i alle regioner mye hardere.

- Vi adresserer ulikheten ved å beskatte de ti prosent rikeste, styrker arbeiderrettigheter og gir alle innbyggere en lik del av nasjonalinntektene. Det betyr at alle skal få sin andel av formuen utbetalt hvert år, direkte på konto. Strømstøtten i Norge er en variant av den: At staten får inn penger og gir tilbake, sier Stoknes og fortsetter:

- På denne måten får vi til endringer både når det gjelder fattigdom og ulikhet.

TRENGER HJELP: To kvinner setter ut et fiskegarn i Nakuru-innsjøen i Kenya, midt mellom husene de en gang bodde i. Vannivået i elva har steget voldsomt på grunn av klimaendringene, og innbyggerne i området er hardt rammet. Foto: NTB
TRENGER HJELP: To kvinner setter ut et fiskegarn i Nakuru-innsjøen i Kenya, midt mellom husene de en gang bodde i. Vannivået i elva har steget voldsomt på grunn av klimaendringene, og innbyggerne i området er hardt rammet. Foto: NTB Vis mer

Punkt nummer tre er utdanning til alle jenter og kvinner - og bedre likestilling.

- En kvinne som ikke får utdanning, får i snitt sju barn. Om jenter og kvinner får utdannelse og tilgang til egen inntekt, velger de oftere selv antall barn. Da velger kvinner typisk to, sier han og fortsetter:

- Da blir vi ikke elleve milliarder mennesker likevel, som noen frykter. Likestilling fram til høyere utdanning og jobb er spesielt viktig. Å få dette til, er en av de viktigste nyhetene. Vi tror ikke det blir mer enn ni milliarder mennesker på kloden. Vi vil se en synkende befolkning etter 2060 og ned mot under sju i slutten av dette århundret, Da blir det lettere å få plass til menneskeheten innenfor tålegrensene, ifølge Stoknes.

TRENGER UTDANNELSE: Taliban har stengt en rekke jenteskoler og lar kun de yngste jentene ta utdannelse. Antallet jenter som dukker opp i moskeer for å lære seg å lese der, har mangedoblet seg siden Taliban kom til makta. Jenter med utdannelse velger å føde færre barn, viser statistikken. Foto: AP / NTB
TRENGER UTDANNELSE: Taliban har stengt en rekke jenteskoler og lar kun de yngste jentene ta utdannelse. Antallet jenter som dukker opp i moskeer for å lære seg å lese der, har mangedoblet seg siden Taliban kom til makta. Jenter med utdannelse velger å føde færre barn, viser statistikken. Foto: AP / NTB Vis mer

Punkt fire er å endre måten maten produseres på: Å hjelpe bønder til å legge om til regenerativ landbruk.

- Dagens landbruk er den største årsaken til naturødeleggelser fordi vi utvider beite- og åkerarealer sånn at skoger og våtmark forsvinner, samtidig som ferskvann og hav blir forurenset. Vi må betale bøndene for å legge om til regenerativ landbruk. Da blir mer CO2 lagret i jorda, noe som bidrar til å løse klimakrisa, ifølge Stoknes.

IKKE BÆREKRAFTIG: Verdens landbruksindustri er største årsak til naturødeleggelser og må endres, ifølge forfatterne. Denne jordbærplantasjen i California sliter, på grunn av tørke. Foto: AFP / NTB
IKKE BÆREKRAFTIG: Verdens landbruksindustri er største årsak til naturødeleggelser og må endres, ifølge forfatterne. Denne jordbærplantasjen i California sliter, på grunn av tørke. Foto: AFP / NTB Vis mer

Det femte punktet handler om å gå lynraskt fra fossil til fornybar energi - og energieffektivisere.

- Vi tar ned energiforbruket samtidig som det blir fornybart, og vi slutter å sløse med energi, sier Stoknes.

Ikke umulig

Forskerne har regnet ut og modellert hva som skjer i verdens ti ulike regioner, om deres fem snuoperasjoner iverksettes.

- Disse fem punktene vil øke livskvaliteten til verdens innbyggere samtidig som naturens økosystemer vil være på vei til tryggere tilstander. Men selv da vil det ta mer enn et århundre for å få kloden til et tryggere og vakrere sted, fordi vi har mishandlet den så mye, sier Stoknes og fortsetter:

- Naturen er ikke tilbake til før-industrielle tilstander om hundre år, selv om vi mennesker legger om nå. Men vi kan unngå at global oppvarming kommer over to grader, sier Stoknes.

TØRKET INN. Serre-Poncon-innsjøen i Frankrike er en av de største i Vest-Europa, men ble tørrlagt på grunn av tørken som herjet i sommer. Bildet er tatt for drøye to uker siden. Foto: NTB
TØRKET INN. Serre-Poncon-innsjøen i Frankrike er en av de største i Vest-Europa, men ble tørrlagt på grunn av tørken som herjet i sommer. Bildet er tatt for drøye to uker siden. Foto: NTB Vis mer

FNs tidligere generalsekretær Ban Ki-moon har lest boka og sier at å følge de fem punktene er et veikart til å nå FNs bærekraftsmål.

«Verden for alle viser at menneskehetens framtid på en levelig planet avhenger av drastiske reduksjoner for å redusere ulikhetene og for å få en jevnere fordeling av verdier og makt», skriver den franske økonomen Thomas Piketty.

Men er dette egentlig mulig å nå?

- Poenget er at vi forsøker å unngå det utopiske. Internasjonale kommentatorer sier at dette er noe av det mest overbevisende de har sett. Det er ikke umulig å få til, mener Stoknes.

KLIMAKRISE: Over tusen mennesker har dødd, millioner av mennesker har mistet hjemmene sine og sliter med å overleve i store områder av Pakistan, som nå opplever voldsomt regn og flom på grunn av klimaendringene. - Katastrofe på et episk nivå, sier landets klimaminister. Foto: AFP / NTB
KLIMAKRISE: Over tusen mennesker har dødd, millioner av mennesker har mistet hjemmene sine og sliter med å overleve i store områder av Pakistan, som nå opplever voldsomt regn og flom på grunn av klimaendringene. - Katastrofe på et episk nivå, sier landets klimaminister. Foto: AFP / NTB Vis mer

Når ikke mål

I 2015 lanserte FN 17 bærekraftsmål som skulle nås i 2030. Halve tida er allerede gått, og ingen av målene er nådd.

- Vi setter status og tar det med til 2050 og videre. Men covid-pandemien, Ukraina-krigen og energikrisen har satt oss fem-seks år tilbake, så de fleste innser at vi er langt unna å nå bærekraftsmålene på globalt nivå, sier Stoknes og fortsetter:

- Rike land har levert på mye til sine egne innbyggere. De leverer høyt på den sosiale bærekraften, men på bekostning av naturen, det vil si bærekraftsmålene 13, 14 og 15. Fotavtrykkene til de rikeste er typisk ti ganger mer enn fattige. Mange fattige land kan heller ikke tilfredsstille sosial bærekraft fordi folk sklir tilbake på fattidom og økonomisk utrygghet. Derfor kommer vi med forslag til disse fem snuoperasjonene før 2030, og da vil mange mål være nådd innen 2050.

  • Boka og overlevelsesguiden Earth for All gis ut på seks språk (kinesisk, japansk, engelsk, koreansk italiensk og tysk), og lanseres tirsdag.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer