TETTERE BÅND:  Vladimir Putin var på besøk hos den greske statsministeren Alexis Tsipras i mai. Her er Tsipras i samtale med Putin under et besøk i St. Petersburg i juni. Mange spekulerer nå i om Hellas kan vende seg mot Russland eller Kina dersom forholdet til EU kjølner og en ny avtale ryker. Foto: Grigory Dukor / Reuters / NTB scanpix
TETTERE BÅND: Vladimir Putin var på besøk hos den greske statsministeren Alexis Tsipras i mai. Her er Tsipras i samtale med Putin under et besøk i St. Petersburg i juni. Mange spekulerer nå i om Hellas kan vende seg mot Russland eller Kina dersom forholdet til EU kjølner og en ny avtale ryker. Foto: Grigory Dukor / Reuters / NTB scanpixVis mer

Fem grunner til at en «Grexit» kan bli farlig

Kan starte en dominoeffekt som vil være starten på slutten for EU.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Frykten er at hvis ett land går ut, så er det starten på slutten, sier sjeføkonom Kari Due-Andresen i Handelsbanken til Dagbladet.

Hellas står i fare for å forlate eurosamarbeidet og gå ut av EU. En «Grexit» kan få alvorlige følger for Europa og sende sjokkbølger ut til Norge og i verste fall hele verdensøkonomien.

- Hellas er et lite land, resten av verdensøkonomien er robust, og vi har hatt lang tid på å forberede oss på det uunngåelige. Men jeg er ikke overbevist og frykter at en gresk konkurs kan være ganske farlig, skriver sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika.

1. Mulig katastrofe for Hellas

Hellas var på kanten av stupet også i 2012, men har fått kriselån mot reformer i økonomien. Partiet som vant valget i januar i år, Syriza, gikk imidlertid til valg på å reforhandle låneavtalen. Mandag er neste utbetaling og Hellas får ikke mer penger uten en ny avtale.

De må også betale 1,6 milliarder kroner på et IMF-lån innen mandag. Statskassa er skrapa.

- Hvis Hellas nå ikke får en avtale med kreditorene så er de  greske bankene overlatt til seg selv. Det kan ende med en fullstendig kollaps, sier Due-Andresen til Dagbladet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den greske sentralbanken har advart mot dyp økonomisk krise, kraftig fall i inntekter og høy arbeidsledighet hvis partene ikke får til en avtale før mandag. Dragkampen om en avtale pågår fortsatt nå, onsdag kveld.

2. Dominoeffekten, starten på slutten
Den greske sentralbanken har advart om at hvis de ikke får til en avtale før fristen 30. juni, så vil det ende med et Hellas som trekker seg fra EU. Det kan skape en dominoeffekt, advarer sjeføkonom Øystein Dørum.

FORTVILET:  Bildet viser mannen med en av Europas mest krevende ministerposter i disse dager, Hellas' finansminister Yianis Varoufakis. Her hører han på den greske statsministerens tale i parlamentet søndag, dagen før krisemøtene i Brussel startet. Foto: Louisa Gouliamaki / AFP Photo / NTB Scanpix
FORTVILET: Bildet viser mannen med en av Europas mest krevende ministerposter i disse dager, Hellas' finansminister Yianis Varoufakis. Her hører han på den greske statsministerens tale i parlamentet søndag, dagen før krisemøtene i Brussel startet. Foto: Louisa Gouliamaki / AFP Photo / NTB Scanpix Vis mer

- Det er den første prøvelsen som viser om dette prosjektet er liv laga. Jeg tror vel at en del nå tenker hvis vi ikke klarer å holde Hellas innenfor, «det ville Hellas», hva skal vi si til velgere, bankkunder og andre når Italia eventuelt får problemer? At vi lovet at vi skulle holde på Hellas, men brøt det løftet, men nå vil vi love å holde på Italia?  spør Dørum i DNB Markets.

- Håpet er at man har bedre brannmurer denne gangen enn i Hellas-krisa i 2012. EU har fått et redningsfond og den europeiske sentralbanken har sagt den kan kjøpe ubegrensede mengder statsobligasjoner for å presse ned renteoppgangen i land som begynner å slite. Men hvis Hellas skulle lykkes utenfor EU så kan det gi bensin på bålet til partier som er anti-EU, påpeker Due-Andresen

3. Kan søke seg mot Russland
Hvis Hellas blir stående alene, venneløs og pengelens, så har den Europeiske Union i det siste skapt seg en fiende i øst. Det har i den siste tiden vært hyppige statsbesøk mellom Hellas og Russland.

- Det man frykter er at dersom Hellas går ut av hele EU, så vil de søke andre alliansepartnere, og da kanskje søke mot Russland. Russland har sagt at de ikke er i stand til å yte mye lån til Hellas, for de sliter jo økonomisk selv. Men et tettere samarbeid mellom Hellas og Russland vil kunne gjøre at den stabiliteten vi har hatt i Europa endrer seg, sier Due-Andresen.

Enda lenger øst har Hellas en annen mulig partner, nemlig Kina, som også har interesse av å komme inn i Europa.

4. Euro-kollaps og spredning
Dersom Hellas nå går ut av eurosamarbeidet, altså ikke har euro som valuta lenger, så vil det kunne gi ringvirkninger utenfor landegrensene og skape problemer for andre europeiske land. Den britiske studien «Change or Go» hevder at europen er dømt til å mislykkes uansett, fordi de europeiske økonomiene er så forskjellige, og så ulike land ikke kan ha en felles valuta og pengepolitikk.

- Forutsetningen for at en felles valuta skal kunne fungere og være til nytte er at landene har økonomiske hverdager som er forholdsvis like. Men landene har ikke blitt mer like, kanskje heller tvert imot. Og Hellas er et ekstremtilfelle. På den andre siden vil å oppløse euroen være et stort steg tilbake for hele EU-prosjektet, sier Due-Andresen.

Gjennom en «Grexit» kan Hellas sende et sjokk gjennom Europa, selv om krisa nå har vært forespeila i mange år.

- Det amerikanerne har advart om, og Hellas nå spiller på, er at ingen vet hva som vil skje. Investorer og konsulenter blir usikre, banksystemet kan kollapse og det kan spre seg videre til alle som har et forhold til de greske bankene. Den skjøre veksten i Europa kan bli svekket, som igjen kan få følger for handelen med Norge, sier Due-Andresen.

5. Truer med flyktningstrøm Den greske forsvarsministeren Panos Kammenos har tidligere truet med å «oversvømme» Europa med flyktninger dersom Europa lar Hellas gå konkurs. Hellas bærer sammen med Italia i dag de tyngste byrdene for den økende migrasjonen til Europa, og med EU kan også Dublin-samarbeidet med Europa og Norge ryke.

Dublin-avtalen sier at asylsøkere bare skal få behandlet saken sin én gang innenfor Schengen, i det landet de først kommer til. For mange er dette Hellas. Hvis en person som har søkt asyl i Hellas, nå søker i Norge etterpå, vil han sendes tilbake til Hellas. 

- Flyktningsituasjonen er høyst prekær, så dette er en reell trussel. Dette vil få følger også for Norge, og Norge må da samarbeide med resten av Europa om en løsning, sier Due-Andresen.

Alt dette kan imidlertid være storm i vannglass, dersom de klarer å bli enige i tide.