Fem mill. nordmenn i genarkiv

I enorme statlige og private arkiv ligger vevs- og celleprøver fra til sammen fem millioner nordmenn lagret. Leger og forskere kan fritt bruke materialet til å forske på, uten at du blir informert.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kartleggingen viser at det siden 1930 er arkivert over 30 millioner vevsprøver. Det finnes ingen regler som regulerer behandlingen av arkivene.

Hvert år vokser vevslagrene med én million prøver. 500000 av disse stammer fra rutinemessige underlivsprøver fra kvinner.

Hvis du har du fjernet en føflekk, har kreft eller har blitt operert, er kroppsvev fra deg sannsynligvis lagret. Vevet støpes inn i parafinblokker som gjør det ekstremt holdbart. Hvert år drives det forskningsprosjekter på tusenvis av nordmenns vev, uten at vevets opphav blir varslet.

- Verdifullt

- For framtida blir dette veldig verdifullt materiale, som vi må ta godt vare på, sier formann i Den norske patologforening, Cecilie Alfsen.

Statens helsetilsyn anbefaler i sin rapport til Sosial- og helsedepartementet at det settes ned et utvalg som kan avgjøre arkivenes skjebne.

- Må lovreguleres

- Det er mange problemstillinger som må avklares. For eksempel: Hvem er det som eier det biologiske materialet? Er det «opphavspersonen», sykehuset, den private institusjonen eller staten?

Bruken av disse arkivene må lovreguleres, sier avdelingsleder Sylvi Storås i Statens helsetilsyn.