Feminisme og likestilling

Eksisterer det kjønnsdiskriminering i Norge?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Feminister og liberalister legger nokså ulike perspektiver til grunn for sine posisjoner. For eksempel viser feminismen til eksisterende lønnsforskjeller mellom de to kjønnskategoriene når de fastholder at kvinner diskrimineres. Representanter for et liberalistisk verdisyn viser derimot til lovverket når de hevder at det i dag ikke diskrimineres mellom menn og kvinner.

Begge ståstedene baserer seg på hvert sitt snevre metodiske utgangspunkt. Feministene legger kvantitative data til grunn da de helt riktig viser at kvinner gjennomsnittlig tjener mindre enn menn. Dette er et faktum som samfunnet bør motarbeide. For eksempel kan staten bestemme at typiske kvinneyrker skal lønnes bedre. Et problem med lønnsfokuseringen er likevel at den ser bort i fra at det indirekte kan ligge positive verdier ved lavere yrkesdeltakelse, den kanskje viktigste årsaken til lønnsforskjellene. Kvinner har blant annet relativt mye mer samvær med egne barn. De personlige relasjoner som etableres mellom barn og voksen (mor) legger grunnlag for økt livskvalitet gjennom hele livet. Liberalistene viser som sagt til at lovverket ikke diskriminerer mellom kjønnene. Dette fokuset underslår på den annen side at normer og kulturelle strukturer kan virke hemmende på kvinners muligheter. Selv om loven fastholder at kvinner har rett på like muligheter, er det ikke dermed sag t at familie, skoleverk og arbeidsliv gir kvinner og menn de samme stimuli og behandling.

Mitt innlegg viser til en sak hvor kvinners rettigheter har vokst i fra mannens. Jeg vil dermed vise at både liberalister og feminister ikke har fått med seg eller ser bort i fra at det faktisk eksisterer eksplisitt diskriminering i dagens lovverk. I 1978 kom abortloven som tillot kvinner å ta abort utelukkende etter eget ønske innen utgangen av 12 svangerskapsuke. Mannen har i ettertid ikke fått noen mulighet til å fraskrive seg ansvaret for sine seksuelle handlinger. At fosteret bor i kvinnen er et godt argument for at mannen ikke bør ha fysisk bestemmelsesrett over fosteret. Men dersom menn ikke kan stoppe en abort eller kreve abort av et uønsket barn, burde det ikke i det minste være mulig å fraskrive seg det økonomiske ansvaret for et kommende barn? Bør ikke kvinnens mulighet for total ansvarsfraskrivelse, muligheten til å fjerne et spirende menneskeliv, i det minste kompenseres av at menn får muligheten til å fraskrive seg det økonomiske ansvaret? Et bortfall av økonomi ske bidrag fra far kan i sin tur gjerne kompenseres av sterkere statlig økonomisk hjelp til en eventuell alenemor.

Mange liberalister vil prinsipielt vise til det disiplinerende ved individets (i denne forbindelse kun mannens) ansvar for egne handlinger. En uttalt feminist og venninne av undertegnede argumenterte ikke helt ulikt: ”Hvis han slenger pikken rundt, så får han ta konsekvensene av det”.

Står ikke dette reaksjonære utsagnet om mannens ansvar i slående kontrast til hennes (feministens) radikale syn på kvinnens rettigheter? Og dersom man tviholder på det gjeldende lovverket, hvor mann og kvinne har vidt forskjellige muligheter ved uønsket graviditet, viser det ikke da at feminisme og likestilling ikke er to sammenfallende kampsaker?

HUN ELLER HAN?: «Bør ikke kvinnens mulighet for total ansvarsfraskrivelse, muligheten til å fjerne et spirende menneskeliv, i det minste kompenseres av at menn får muligheten til å fraskrive seg det økonomiske ansvaret?» spør Bjarne Martinsen. Foto: HILDE LILLEJORD
HUN ELLER HAN?: «Bør ikke kvinnens mulighet for total ansvarsfraskrivelse, muligheten til å fjerne et spirende menneskeliv, i det minste kompenseres av at menn får muligheten til å fraskrive seg det økonomiske ansvaret?» spør Bjarne Martinsen. Foto: HILDE LILLEJORD Vis mer