Feministkritikernes menneskesyn

Hvorfor kan man ikke se et ufritt menneske som et fullverdig menneske?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Svenske Isabella Lund er en blid, velstelt og vanlig kvinne, skriver Trude Ringheim i en kommentar i dag i anledning lanseringen av en ny bok om prostitusjon, redigert av Pro Senterets leder Liv Jessen.

Ja, vanlige kvinner forventes å være blide og pene i tøyet. Og Isabella Lund sier at hun liker sex og at alle mennesker trenger berøring og sex. Det er vel ganske vanlig, det også. Sikkert like vanlig som at man mener noe om krig og fred og sånn.

Hvorfor trenger Trude Ringheim å understreke det vanlige ved denne kvinnen? Ville hun gjort det samme med en som hadde en vanlig jobb? Er hun overrasket over denne kvinnens vanlighet? Skjønner ikke Dagbladets kommentator at det kan være stigmatiserende å bli kalt vanlig?

Jeg ble utsatt for overgrep da jeg var barn. Mens jeg var bruker av et senter for mishandlede og misbrukte kvinner, reagerte jeg på at senterets ansatte i sine rapporter understreket at vi var vanlige kvinner. Da begynte jeg faktisk å skjønne at jeg likevel ikke var helt vanlig.

Liv Jessen skrev i en kronikk for noen år siden at å bruke den samfunnsmessige offer-objektforståelsen på enkeltinidivider i prostitusjon, kan i beste fall framkalle vår medlidenhet, men i verste fall kan det føre til at hun ikke lenger blir sett som et menneske, et subjekt som kan velge.

Men hvem er dette vi-et, som ikke kan ha respekt, bare, i beste fall, føle medlidenhet? Hvorfor kan man ikke se et ufritt menneske som et fullverdig menneske? Hva slags menneskesyn er dette?

Prostituerte behandles slik homofile ble behandlet tidligere, uttalte den svenske forfatteren, debattanten og feministkritikeren Petra Östergren til Klassekampen i fjor, for de omtales konsekvent som ofre eller psykisk syke i den svenske debatten. Etter hennes syn preges porno- og prostitusjonsdebatten dermed av en holdning om at de som er involvert, ikke er voksne, oppegående mennesker.

Men igjen, er dette akseptabel omtale? Er det ikke grov stigmatisering å hevde at ofre (f.eks. for overgrep) og mennesker som har fått en psykiatrisk diagnose (f. eks. Gerd Liv Valla), ikke er voksne, oppegående mennesker? Det er jo bra at man ikke vil at prostituerte skal stigmatiseres, men hvorfor skulle det være greit med andre grupper kvinner?

En undersøkelse gjort av den norske teologen og familieterapeuten Reimunn Førsvoll, som har jobbet mye med ofre for seksuelle overgrep, viste at av dem som ble seksuelt misbrukt som barn, velger 60 ganger så mange å prostituere seg som ikke-misbrukte.

Da er kanskje grunnen den, da, at for å slippe å bli sett (ned) på som ofre, velger de heller å være prostituerte?