I KRISEMØTE: NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg, her fotografert i forbindelse med en annen sak. Foto Hans 
Arne Vedlog / Dagbladet
I KRISEMØTE: NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg, her fotografert i forbindelse med en annen sak. Foto Hans Arne Vedlog / DagbladetVis mer

Femte gang i historien: Krisemøte i NATO etter at Tyrkia ba om hjelp

- Men Tyrkia ba ikke om ytterligere militærhjelp fra NATO, sier Stoltenberg.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Bak lukkede dører har NATO diskutert den spente situasjonen i Tyrkia og Syria, etter at førstnevnte gikk inn i krigen i Syria og bombet flere av terrorgruppa IS' områder.

Møtet ble varslet på søndag, da Tyrkia selv brukte den såkalte artikkel 4 i NATO-traktaten, om råd til hvordan takle krisa.

- Det er riktig og betimelig at møtet holdes nå, sier NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg idet møtet ble satt like etter 11.

Ba ikke om militærhjelp Han snakket kort om hvordan NATO står sterkt sammen med sine allierte mot terror, før dørene ble lukket. Klokka 12.45 kunne Stoltenberg fortelle at det var full enighet under møtet.

- Vi har nettopp holdt et spesielt møte med Det Nord-Atlantiske rådet etter forespørsel fra Tyrkia. Vi snakket om det som har hendt etter terrorangrepet i Tyrkia, og Tyrkia fikk forklare sin versjon av saken. Alle de allierte står sammen med Tyrkia, og fordømmer det som har skjedd i Tyrkia. Vi føler med dem som er rammet av terrorangrepet, sier Stoltenberg.

Han får spørsmål om det var kontroverser under møtet, eller om medlemslandene var enige.

- Under møtet var det full enighet. Alle de allierte uttrykte en sterk støtte til Tyrkia, og vi står alle sammen. Alle fordømmer angrepet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Men Tyrkia ba ikke om militærhjelp fra NATO, sier Stoltenberg.

Fire ganger før Artikkel 4 er gjennom NATO-historien bare brukt fire ganger tidligere, ifølge NATO-talskvinnen Oana Lungescus opplysninger til CNN.

Spørsmålet var før møtet hvordan situasjonen ville påvirke NATO.

Når et NATO-land blir angrepet, heter det i artikkel 5 at alle NATO-landene er under angrep, skrev Dagbladet søndag.

- Norge kan bli tvunget inn - Hvis de ber om en artikkel 5-beslutning, så risikerer Norge å bli tvunget inn. De kan be andre land om å hjelpe seg dersom de føler seg angrepet. Spørsmålet er imidlertid hva slag hjelp Tyrkia vil be om, påpeker sa forsker Cecilie Hellestveit ved International Law and Policy Institute til Dagbladet.

Men Tyrkia ba altså ikke om ytterligere militærhjelp.

Tyrkias inntog i Syria kom som et svar på terrorangrepet mot en ungdomsgruppe i Suruc denne uka, hvor over 30 mennesker mistet livet. Gruppa var på vei til den syriske grensebyen Kobani, som i fjor ble lagt i ruiner under et angrep fra IS.

Synes du NATO bør gjøre mer i kampen mot IS, eller er det opp til den amerikanske koalisjonen? spør en Reuters-journalist etter krisemøtet.

- NATO er allerede veldig involvert i kampen mot IS og terror. Alle de allierte er med i kampen, og i tillegg er mange land med i den amerikanske koalisjonen. Alle de 28 landene er med i kampen, og i tillegg gjør NATO mye for å hjelpe landene hjelpe seg selv i kampen mot terror. Det er en av hovedårsakene til at vi er inne i Afghanistan. Det er måten å bekjempe terror, sier Stoltenberg.

En ung tyrkiske statsborger, angivelig med tette bånd til IS, utførte en selvmordaksjon som tok livet av 32 mennesker, i all hovedsak unge kurdere som forberedte en solidaritetsaksjon i den utbombede syriske byen Kobani, skriver NTB.

Stormaktene kriger Etter angrepet i Suruc anklaget opposisjonen Erdogan for å ha gjort for lite for å bli kvitt det store antallet fremmedkrigere inn i Tyrkia.

Så kom angrepene. Nå kriger også Tyrkia, sammen med en rekke andre stormakter, inne i Syria og mot den kurdiske separatistgruppen PKK i Irak.

Samtidig som NATO har hatt sitt krisemøte, har Tyrkia brakt nyheten om at de nå avbryter fredsprosessen med kurderne.

LES OGSÅ: Dette er partene i Syria-krigen.