I 1995: Radovan Karadzic og Ratko Mladic. Foto: REUTERS/Ranko Cukovic/Scanpix
I 1995: Radovan Karadzic og Ratko Mladic. Foto: REUTERS/Ranko Cukovic/ScanpixVis mer

Femten års jakt på Mladic

Etter ubegripelige 15 års jakt er Europas største krigsforbryter på frifot, general Ratko Mladic, endelig tatt. Serbia og EU kan nå endelig avklare forholdet seg imellom.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): General Ratko Mladic  ble i dag pågrepet.

Han ble siktet 16. november 1995 ved Krigsforbryterdomstolen for det tidligere Jugoslavia i Haag, som ansvarlig for de verste etnisk-motiverte massemordene i Europa etter Andre Verdenskrig.

Det gjelder såvel beleiringa av Sarajevo som massakren på rundt 8000 muslimske gutter og menn i byen Srebrenica, som da var under hjelpeløs beskyttelse av FN-soldater fra Nederland.

Hvorfor Mladic ikke forlengst ble fanget og sendt til Haag er nesten uforståelig. Han har opplagt hatt både «noen» som har hjulpet ham og «noen» som ikke ville ha ham arrestert.

New York Times hevdet i oktober i fjor at Mladic hadde levd i Beograd i Serbia i årevis. Tidvis mellom 2003 og 2006 bodde han i et nabolag av høyblokker i Jurij Gagarins gate i Novo Beograd, rett over elva Sava fra gamlebyen. Der levde han et asketisk og tilbaketrukket liv, han gikk ikke ut og hans hjelpere brakte mat og forsyninger til ham, hevdet avisa.

Karadzic Det er kjent at den konservative nasjonalisten Vojislav Kostunica, som var statsminister fra 2004 til 2006, ikke ønsket å utlevere Mladic. Han ville heller stille ham for retten i Serbia.

Et medlem av den gruppa som overvåket Radovan Karadzic og Ratko Mladic sa til New York Times at etterforskerne kjente deres skjulesteder inntil februar 2008.

Fem måneder seinere kunne EU-tilhengeren president Boris Tadic kvitte seg med statsminister Kostunica. Da ble Karadzic, som hadde vært «president» i den serbiske utbryter-republikken i Bosnia-Hercegovina og dermed den politiske overordnede til general Mladic, arrestert og utlevert til Haag. Inntil da hadde den statlige sikkerhetstjenesten ikke fått noen ordre om å arrestere dem.

Skremte Mladic Statsadvokat Vladimir Vukcevic, øverste ansvarlige for å etterforske krigsforbrytelser i Serbia, sa sist høst at «Statens fremste oppgave er å fange Ratko Mladic og Goran Hadzic». De to var de siste på ei liste over de 46 siktede i Haag-domstolen som ennå ikke var tatt.

Vukcevic, som ble forsøkt avsatt av Kostunica, har sagt at myndighetene i 2006 rett og slett skremte Mladic i skjul. I flere aksjoner mot hus og skjulesteder arresterte man mer enn et dusin av generalens beskyttere, deriblant den bosnisk-serbiske generalen Zdravko Tolimir, den antatte lederen for nettverket rundt Mladic som nå står tiltalt i Haag.

Da man også arresterte Stanko Ristic, en av de nærmeste blant beskytterne, var det ødeleggende for jakta etter Mladic, ifølge statsadvokaten.

- Det sendte beskjed til Mladic om å løpe og gjemme seg. Det var katastrofalt, ifølge Vukcevic.

Tadic og EU President Tadic har lenge sagt at det bare var et tidsspørsmål før Mladic ville bli tatt. Men statsadvokat Vukcevic ville ikke gi seg noen tidsfrist. For Tadic har dette dreid seg om å få avklart forholdet til EU. Og det haster stadig veldig.

I EU har man veid folkeretten og menneskerettighetene mot stabilitet på Balkan, og det siste krever å få Serbia inn i varmen mens man har EU-tilhengeren Tadic ved roret.

Nederland, på grunn av «Srebrenica-syndromet», har stått hardest på kravet om at Mladic må til Haag før Serbia kan nærme seg EU. Men Nederland har kjent seg mer og mer aleine i EU, og nederlandske diplomater har det siste året spurt seg hvor lenge de kan stå imot.

Drepende rapport Pussig nok kommer denne arrestasjonen idet hovedaktor ved domstolen i Haag, Serge Brammertz, har skrevet ferdig sin halvårlige rapport om samarbeidet mellom domstolen og Serbia, som skal legges fram for FNs Sikkerhetsråd. Rapporten lakk ut i EU-hovedkvarteret i går. Det tegnes det et svært nedslående bilde av serbiske myndigheters jakt på Goran Hadzic and Ratko Mladic.

«Ved å ikke arrestere disse to mennene undergraver Serbia egen troverdighet og landets løfte om fullty samarbeid med domstolen», heter det. «Å ta dem til fange er Serbias mest kritiske gjenstående forpliktelse. Inntil i dag har Serbias anstrengelser for å fange rømlingene ikke vært tilstrekkelige».

Uten merkbar bedring i samarbeidet vil rømlingene ikke bli arrestert», het det videre i den drepende rapporten fra Serge Brammertz, som nå aldri vil bli overlevert til FN.