Femti drapsmenn og overgripere går løse

Ingen har oversikt hvor de er. Rettspsykiatere slår alarm om ettervern.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Siden straffeloven ble endret i 2002, har rundt 50 psykotiske gjerningsmenn blitt frikjent for drap, alvorlige volds- og seksualforbrytelser eller annen grov kriminalitet - fordi de var psykotiske i gjerningsøyeblikket. 

Når har ingen en samlet oversikt over hvor de er - heller ikke eksakt hvor mange de er. Erfarne rettspsykiatere slår alarm.

De kan ikke straffes etter norsk lov, men er blitt overført til tvunget psykisk helsevern. Mange av de frikjente drapsmennene bor hjemme uten daglig oppfølging - etter mindre enn tre års behandling.

- Bekymret

- Det er bekymringsfullt at de regionale helseforetakene ikke har oversikt over hvem som er dømt og hvor de er plassert. Her må det gjøres et ryddearbeid, sier Randi Rosenquist, leder i den rettsmedisinske kommisjonen.

Hun anslår at det er rundt 50 personer som er overført til tvunget psykisk helsevern siden ordningen ble innført i 2002. Det nøyaktige tallet er det ingen som kjenner. 

Psykotiske drapsmenn

Dom til tvunget psykisk helsevern har vært reaksjonen i en rekke omtalte drapssaker de siste åra. I går skrev Dagbladet om den 29 år gamle etiopieren som knivstakk og drepte bussjåfør Audun Bøland på Valdresekspressen i februar 2003. Han kan være fri til sommeren, etter å ha blitt behandlet på psykiatrisk sykehus. 

 AUGUST 2004:  Etter en krangel om betalingen, ble drosjesjåfør Saqib Ghani (27) drept i taxien sin av en 18-åring på Kadettangen i Bærum. 18-åringen ble dømt til tvunget psykiatrisk helsevern av Asker og Bærum tingrett. Foto: Daniel Sannum Lauten.
AUGUST 2004: Etter en krangel om betalingen, ble drosjesjåfør Saqib Ghani (27) drept i taxien sin av en 18-åring på Kadettangen i Bærum. 18-åringen ble dømt til tvunget psykiatrisk helsevern av Asker og Bærum tingrett. Foto: Daniel Sannum Lauten. Vis mer

En annen psykotisk gjerningsmann er den 41 år gamle norsk-somalieren som drepte Terje Mjåland på trikken i Oslo i august 2004. Han får i dag gå fritt på gata mens han er under behandling av Ullevål universitetssykehus.  I august 2004 knivstakk og drepte en 18-åring drosjesjåfør Saqib Ghani i Sandvika. 18-åringen ble erklært psykotisk i gjerningsøyeblikket. 

I januar 2004 ble Eva Lilleøen knivstukket og drept. Gjerningsmannen ble dømt til tvunget psykisk helsevern. De fire gjerningsmennene er blant rundt 50 forbrytere som domstolen har vurdert som en risiko for samfunnet.

Likevel mangler det i dag sentral kontroll over hvor i behandlingen disse pasientene befinner seg, og hva slags tilbud de faktisk får.


Ikke tid til hjembesøk

Målsetningen er at de som blir dømt til tvunget psykisk helsevern skal tilbakeføres til samfunnet så raskt som mulig. Flere av de dømte gjerningsmennene bor i dag hjemme. Etter å ha mottatt behandling i mindre enn tre år har de nå ansvar for sin egen psykiske helse.

Professor og rettspsykiater Kjell Noreik er særlig bekymret for ettervernet.

Mange psykotiske lovbrytere er avhengige av å ta medisiner regelmessig for å kontrollere sykdommene sine, selv etter at de er utskrevet fra sykehus. Gjør de ikke det, øker risikoen for nye voldshandlinger dramatisk.

-  Jeg ville foretrukket at helseapparatet oppsøkte disse pasientene i mye større grad, men det er det ikke ressurser til. Ettervernet var mer effektiv før. Da reiste man hjem til folk. Nå er psykiatrien overarbeidet og opptatt med å sitte i møter. Da er det ikke alltid faresignalene blir oppdaget, sier han.

Femti drapsmenn og overgripere går løse

Dårlig kommunikasjon mellom politi, påtalemyndighet og helsevesen gjør forholdene innen det tvungne psykiske helsevernet enda mer uoversiktlige.

Glemte å forkynne dom

Dagbladet har fått flere eksempler fra psykiatere som jobber med denne gruppen kriminelle:  I ett tilfelle glemte påtalemyndigheten å reise sak for å holde en person under fortsatt tvunget psykisk helsevern. I en annen sak glemte politiet å forkynne dommen til sykehuset som skulle behandle gjerningsmannen. Ett sykehus så helt bort fra at en pasient var dømt, og skrev ut vedkommende.. Kort tid etterpå begikk han en ny voldshandling.

-  De regionale helseforetakene har distansert seg fra problemstillingene. Det står helt klart i loven at de har ansvaret. Det har vært glipper mellom påtalemyndigheten og sykehusene helt siden vi begynte, sier Rosenquist.

-  Kvaliteten varierer dessverre mye fra institusjon til institusjon. Jeg kjenner til sentrale institusjoner hvor behandlingen i mine øyne er mangelfull, sier professor Kjell Noreik.  

Svikt i psykiatrien

Advokat Frode Sulland var sekretær for særreaksjonsutvalget som laget den nye ordningen med tvunget psykisk helsevern. Han gir svikten i psykiatrien skylda for problemene vi nå ser.

-  Nå må vi betale det koster å ruste opp psykiatrien, eller så blir prisen mye høyere for samfunnet. Det er lett å rope på politi, domstoler og rettsapparat, men dette er et spørsmål om helsevern, ikke om kriminalomsorg, sier Sulland. Verken justisminister Knut Storberget eller helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad hadde i uka som gikk anledning til å kommentere bruken av tvunget psykisk helsevern.

BEKYMRET: Leder for den rettsmedisinske kommisjonen, randi Rosenquist, er bekymret over den manglende oversikten.