Fengsel er den beste ransskolen

Ransmiljøet ligger nede med brukket rygg, men det vil trolig reise seg igjen. For den beste «ransskolen» finnes i norske fengsler.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ransmiljøet var før Nokas-ranet et av de mest ressurssterke og profesjonelle kriminelle miljøene i Norge. Etter tidenes politiinnsats etter døsranet, mener mange bare restene er igjen.

De fleste som er utpekt til å tilhøre den indre kjernen sitter i fengsel. Det vil ta år før de er ute på gata igjen. Likevel er det nå politiets viktigste arbeid begynner.

Starten på ransmiljøet

På begynnelsen av 80-tallet hang en gjeng med unggutter fra Tveita utenfor et kjøpesenter på Oslos østkant. De fikk tida til å gå med å stjele biler. Det ble starten på det ransmiljøet vi kjenner i dag. Politiet satte stempelet «Tveita-gjengen» på de involverte. Politiet mener at gjengen ble oppløst på midten av 90-tallet, da en av de sentrale personene i miljøet ble skutt.

I fengselet møtte de unge menn som var nysgjerrige på hva de drev med. David Toska, og flere av dem som nå er tiltalt i Nokas-ranet, gikk «ransskole» i fengselet.

Læremestere

På 90-tallet var fortsatt flere fra den tidligere gjengen aktive. De var læremestrene for noen av de unge guttene som jaktet på et liv i sus og dus. Fra 1995 til 2000 var det en betydelig økning i antall post-, bank- og verditransportran i Norge. Utbyttet var opptil 15 millioner ved hvert ran. De neste to åra var det en liten stagnasjon, før antallet økte igjen. Siden 1998 har det vært over 30 brutale ran av pengetransporter og banker, men nå er det over et år siden sist.

Etterforskningen av Nokas-ranet har nemlig ført til at politiet har klart å lamme ransmiljøet.

 NOKAS-RANET: 5. april i fjor ble Norsk Kontantservice i Stavanger ranet for 56 millioner kroner. En politimann ble skutt og drept. Foto: NOKAS
NOKAS-RANET: 5. april i fjor ble Norsk Kontantservice i Stavanger ranet for 56 millioner kroner. En politimann ble skutt og drept. Foto: NOKAS Vis mer

-  Den største utfordringen for politiet blir kontakten ransmiljøene har med utenlandske miljøer. De forskjellige kriminelle miljøene samarbeider tettere enn før, sier kilder.

«Det beinharde ransmiljøet» på Østlandet. Et begrep som du sikkert har sett i avisene og på TV siden ranet i Stavanger. Egentlig er det ikke snakk om et miljø, men nettverk som danner ranslag.

Den indre kjernen kjenner hverandre godt. Felles kamerater gjorde at de begynte å gå ut på byen sammen på slutten av 90-tallet. De spiste middager på dyre restauranter og reiste på ferier sammen.Den indre kjernen består av maksimalt 40 menn. Fellesnevneren er at de sjelden har utdannelse utover videregående skole. En gjennomgang blant 33 menn i miljøet viser at brorparten ikke hadde arbeid før Nokas-ranet. Til sammen hadde de en inntekt på 1,5 millioner i 2003. Politiet regner med at langt over 100 personer er tilknyttet ransmiljøet.

Mange er sykelig opptatt av penger og status. Et vellykket ran fører til at nye ran umiddelbart planlegges. Utbyttene blir investert i nye kriminelle handlinger som narkotikasmugling.

Kjøper utro tjenere

Nettverkene ble for noen få år siden mer fleksible. Hjernene bak hentet inn personer med forskjellig spisskompetanse. Kilder i miljøet forteller at det for eksempel blir utført testkjøringer for å finne den beste sjåføren. Det blir brukt mye penger på avansert teknologisk utstyr. Muskelmenn og dataeksperter rekrutteres. Og menn med kunnskaper om sikringssystemer er uvurderlige. Penger blir også brukt til å kjøpe utro tjenere i vaktselskap og banker.

De forskjellige grupperingene gjør det vanskeligere for politiet å skaffe seg en fullstendig oversikt over hvem som opererer med hvem. Om et ranslag blir avslørt, er det alltid andre som kan ta over.

Nye miljøer på gang

De som er igjen tør ikke å gjennomføre et nytt ran nå. De føler seg overvåket og vet at sjansen for å bli avslørt er stor. Men det skal allerede - ifølge de kriminelle selv og politietterforskere - være i ferd med å bygge seg opp nye miljøer. Fengselsvesenet og politiet er på mange måter maktesløse i kampen mot bygging av kontaktnett og rekrutteringen som foregår først og fremst i norske fengsler.

-  Den beste skolen for å lære seg ran er i fengselet, sier en som kjenner miljøet godt.

Enda råere

De nye kriminelle er unge. De er enda råere enn den eldre generasjonen av ranere. De er i ferd med å utvikle et stort kontaktnett i utlandet. Miljøet er preget av en beinhard indre justis.

Politiets hovedutfordring blir å holde ransmiljøet nede med aktiv etterforskning og kartlegging. Det vil bli vanskelig.

Og utbyttet fra ranene? Over 150 millioner kroner er fortsatt som sunket i jorda.

DNBs TELLESENTRAL: I august 2000 ble DNBs tellesentral på Løren i Oslo ranet. Utbyttet ble
POSTENS BREVSENTRAL: I oktober 2003 ble Postens Brevsentral i Oslo forsøkt ranet. Ranerne fikk ikke med seg noe utbytte. Denne ransbilen ble funnet ved Rundtjern i Østmarka.