«Fengsel er dødsstraffens nærmeste nabo»

Fengslene er fylt av fattigfolk. Professor i kriminologi Nils Christie (76) vil halvere fangeantallet. I stedet kan vi si «Fy! Skam!» og ferdig med det.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Les debattinnlegget fra Varg Vikernes' mor.

- NILS CHRISTIE,

hva er egentlig en passende mengde straff?

- Det er et kulturspørsmål. Hvis vi tror på verdier som godhet og tilgivelse, bør vi holde strafferettsinstitusjonen liten. Fengselet er dødsstraffens nærmeste nabo. Hos oss er det nesten bare fattigfolk som sitter i fengsel, det er pinlig. Jeg synes vi skal halvere antallet fanger og heve skattene til de rikeste, sier Christie med det milde trekantblikket sitt.

I hans nye bok «En passende mengde kriminalitet», allerede utgitt på engelsk, og snart på russisk, tysk og spansk, spør han «når er nok nok?».

Han får støtte for sitt syn om at hevntanken råder i norsk strafferett av moren til Varg Vikernes.

I DAGENS AVIS

kaller hun fengslene for «høyskoler i kriminalitet» og viser til at 80 prosent av de innsatte faller tilbake. Hun ber innstendig om forståelse for at det finnes ulike årsaker til at en person havner i fengsel. For henne er «nok nok» når hevnen tar overhånd.

Varg Vikernes ble i Høyesterett dømt til lovens strengeste straff, 21 års fengsel, for overlagt drap på butikkeier Øyvind Aarseth, samt tre kirkebranner. Han har sonet i ti år og hadde to år igjen da han i høst unnlot å møte opp etter endt permisjon ved åpen soning ved Berg fengsel i Tønsberg. Han sitter nå i Ringerike fengsel, Norges mest fluktsikre anstalt, og er blitt 30 år uten å få noen utdanning under soningen. Etter åtte år uten permisjon har han vært i mange nok fengsler til å karakterisere dem som «kriminalitetsfabrikker».

«Min tilværelse er så meningsløs at jeg drømmer om å fryse og blø i et skytterhull i Tsjetsjenia. Det var dit jeg ønsket å reise da jeg uteble fra permisjon,» uttalte han i et intervju med Dagbladet i høst.

- TAR HEVNEN

overhånd i straffeutmålingen?

- Ja. Selv om jeg har arbeidet med forbrytelse og straff hele mitt liv, har jeg aldri møtt noe monster. Jeg tror på konfliktløsning i stedet for straff. Og jeg tror vi med fantasi kan konvertere egenskaper en flink narkoselger har, til å gjøre ham til en riktig god selger på den lyse sida. Hvis man vet hvem som gjorde det uønskede, må hun eller han kunne reparere skaden, materielt og symbolsk. I stedet vektlegger man hvordan personen kan lide.

- I dag er 2850 mennesker innsatt i norske fengsler. Ved årsskiftet var 2597 dommer i soningskø, omtrent like mange som innsatte. Er kriminaliteten stigende?

- Kriminalstatistikk sier noe om hva systemet for øyeblikket ser som kriminalitet og bryr seg med. I 1955 etterforsket politiet 30000 forbrytelser. I dag er tallet 320000. Det sier noe om politiets arbeidsbyrde, men ikke stort mer. I et samfunn hvor vi blir veldig fremmede for hverandre, er det uomgjengelig nødvendig i vår hjelpeløshet å be om politihjelp.

- I mangel av gode naboer?

- Ja. Vi må prøve å styre det uønskede, legge forholdene til rette så folk kjenner hverandre. Frie skolevalg, for eksempel, er dumt. Barna flakker over hele byen uten at de føler tilhørighet til sin egen bydel. Bytt ut billettmaskinen med konduktøren, vekterne og vaktene i butikkene med butikkpersonale i stedet for selvbetjening. Vi behøver primærkontroll som et alternativ til statskontroll. Legg ned supermarkedene! Småbutikkene har måttet gi opp, gatene er tomme og avisene undrer seg over volden. De må beskrive den og forklare den for oss, fordi vi ikke snakker sammen selv. Kriminalitet er et fjernskapt fenomen.

- FØR HADDE VI

forskjell på børs og katedral, i dag er kjøpesentrene blitt vår tid katedraler. Hva sier dette om oss?

- Den økonomiske institusjon har hegemoni. Penger er brekkstanga og penger er primærrelasjonenes fiende, penger er fremmedhet.

Forrige uke presenterte FAFO sin nye forskningsrapport om norske innsatte. Sju av ti var arbeidsløse da de ble fengslet, seks av ti er rusmisbrukere, halvparten har bare grunnskole, og fire av ti lever under fattigdomsgrensa. Når Christie reiser til utlandet, studerer han fengslene.

- De sier noe om hvorvidt vi lever i et inkluderende samfunn eller ikke. USA, verdens rikeste land, har 730 innsatte pr. 100000 innbygger. USA bruker fengslene som alternativ til sosialpolitikk uten å være flaue over det! I Norge har vi 62 innsatte pr. 100000 innbyggere. Det er et nokså lavt tall, bare lille Island er bedre. Du kan kjøre den harde linja og ekskludere folk, men du kan også som politiker velge å skape tilstander som får folk inn i varmen.

- Går vi i retning av USA?

- Det er helt avhengig av om vi greier å holde grepet på velferdspolitikken og våger å satse på at økonomisk gevinst ikke skal være hovedkriterium for samfunnstenkningen.

ROPET OM STRENGERE

straffer kom under Baneheia-rettssaken. To små uskyldige småjenter drept og mishandlet, Viggo Kristiansen og Jan Helge Andersen ble dømt til henholdsvis 21 års forvaring og 19 års fengsel for sex- og barnemordene i Baneheia. Ropet kom igjen under Dereka-rettssaken i høst, ei 16 år gammel jente ble drept, en 20-åring fikk 13 års fengsel.

«Du er et dyr og du bør bli behandlet som et,» skrek en fortvilet far etter den dømte, fortvilet over den lave straffen, av fraværet av et passende «unnskyld». Maksimumsstraffen er 21 år i Norge. Justisminister Odd Einar Dørum sendte i 2002 ut til høring en vurdering om å heve maksimumsstraffen fra 21 til 30 år. Han vil ikke overfor Dagbladet svare på om han selv mener strengere straffer er det beste preventivet mot kriminalitet før straffelovkommisjonen kommer med sitt forslag til høsten.

- Kriminalpolitikken er blitt den sentrale arenaen for politikere. Ved alvorlig lovbrudd hører vi «han fikk bare 12 års fengsel, min datter er død!», men et anstendig samfunn kan ikke gjengjelde en dårlig gjerning med en like dårlig, sier Nils Christie.

- Fra USA og New Yorks tidligere borgermester Rudy Giuliani fikk vi begrepet «nulltoleranse» for kriminalitet. Hva synes du om det?

- Det er en fryktelig tanke å måtte leve i et samfunn uten toleranse. Kriminalitet er en av mange måter å se på dårlige handlinger. Vi er frie til å velge.

- Skal vi bare trekke på skuldrene, da, og la lovboka være?

- I noen situasjoner, og for noen formål, kan det være riktig å anvende kriminalitetsbegrepet og la strafferettsbegrepet gripe inn. Særlig i tilfeller der det er stor ulikhet i makt mellom partene. Men hvis noen tok bilen min, ville jeg blitt lei meg, det ville jeg forklart han som tok den, så ville jeg sagt fy! og ferdig med det. Vi har da ingen glede av å pine folk.

GAMMELDAGS: Nils Christie synes utdeling av pine er gammeldags og usivilisert. Han vil ha nærhet i byene i stedet.