Siktet for drapet på Birgitte Tengs

Fengslet til januar: - Sjelden

Tingretten mener mannen i 50-åra som er siktet for drapet på Birgitte Tengs i 1995 skal sitte fengslet helt til 28. januar. Det er mye lenger enn normalt.

SIKTET: Mannen i 50-åra er siktet for å ha drept Birgitte Tengs på Karmøy i 1995. Foto: Privat
SIKTET: Mannen i 50-åra er siktet for å ha drept Birgitte Tengs på Karmøy i 1995. Foto: Privat Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Torsdag ble mannen som er siktet for drapet på Birgitte Tengs varetektsfengslet i hele tolv nye uker. Det er tre ganger så lenge som normalt. Han er nå fengslet fordi tingretten mener at en løslatelse vil kunne støte vanlige folks «rettsfølelse».

Den siktede mannen nekter for enhver tilknytning til drapet og ba på fengslingsmøtet om å bli løslatt. Han har sittet varetektsfengslet siden han ble pågrepet 1. september. Han har anket fengslingen til lagmannsretten.

Årsaken til den uvanlig lange fengslingen er at politiet ba retten om å ta i bruk en lite brukt lovbestemmelse, som stiller svært høye krav til bevisene.

- Den brukes sjelden, men hvis man mener at vilkårene er oppfylt, så vil de fortsette å være det i tiden framover også, sier advokat Frode Sulland til Dagbladet.

Han er tidligere leder av Forsvarergruppen i Advokatforeningen og driver Advokatfirmaet Sulland.

Ikke fare for å ødelegge beviser

Normalt varetektsfengsles man fordi påtalemyndigheten er redde for at siktede skal prøve å ødelegge beviser (bevisforspillelse), påvirke vitner, forlate landet eller andre grunner. I dette tilfellet er ikke politiet redd for noen av disse tingene lenger.

- Han var fengslet på grunnlag av fare for bevisforspillelse, men det mener vi at det ikke er lenger, derfor er det denne paragrafen som eventuelt kan hjemle en varetekt, sier politiadvokat Fredrik Soma til Dagbladet fredag. Han har ansvaret for etterforskningen av det 25 år gamle drapet.

EN VERKEBYLL: Dette tenker lokalsamfunnet om mannen som er siktet for å ha drept Birigitte Tengs. Reportere: Ralf Lofstad og Marte Klausen. Video: Kristian Ridder-Nielsen Vis mer

Han understreker at påtalemyndigheten hele tiden vurderer om det er behov for å holde folk i varetekt mens de er under etterforskning.

DNA-beviser

- Bakgrunnen for at vi ønsker å holde ham fengslet er mistankegrunnlaget i saken, og at det har framkommet forhold i etterforskningen som i særlig grad styrker mistanken, sier Soma, og viser til de nye DNA-bevisene i saken.

Det ble funnet en blodflekk på strømpebuksa til Birgitte Tengs. Politiet mener at den blodflekken er plassert på et sted som gjør det «svært sannsynlig» at den har blitt etterlatt av drapsmannen. Etter en omfattende DNA-analyse mener politiet at blodet matcher den siktede mannen.

- Det har med hvor på klærne hennes den er funnet, men det har også sammenheng med hvem som har avsatt blodet, blant annet hans straffehistorikk og hans atferd for øvrig, samt at han befant seg i området Haugesund/Karmøy dagen drapet skjedde, sier Soma.

BELASTENDE: Advokat for fetteren til Birgitte Tengs, Arvid Sjødin forteller om hvordan livet til hans klient har vært etter saken. Video: Carina Johansen. Reporter: Ralf Lofstad. Vis mer

- Vekke reaksjoner

Soma viser også til det som jurister kaller «allmennhetens rettsfølelse», et begrep som brukes om følelsen blant vanlige folk om hva som er rett og galt, og av hvordan rettssystemet fungerer.

Sulland forklarer at man må ha oppfylt begge vilkårene for å fengsle noen etter den paragrafen.

- Det er et dobbeltvilkår i den, som gjør at man både må ha et meget sterkt grunnlag for mistanke og det må vekke reaksjoner hvis han skulle blitt løslatt, forklarer advokat Sulland.

Sulland forklarer at det er mye høyere krav til bevisene, hvis man skal fengsles etter denne paragrafen, enn andre varetekts-paragrafer.

- Det er en veldig sterk skyldkonstatering, og vil blant annet innebære at dommeren blir inhabil og ikke kan delta i hovedforhandlingene (rettssaken, journ.anm.), sier han.

- Det sier noe om styrken i DNA-bevisene, sier Sulland.

Kunne dratt fra Rogaland

På torsdagens fengslingsmøte argumenterte siktedes forsvarer Stian Kristensen for at bevisene i saken ikke var sterke nok til å holde ham fengslet i 12 uker, etter den paragrafen. Advokaten påpekte at paragrafen bare kan brukes dersom det foreligger forhold som i særlig grunn styrker mistanken «atskillig mer enn skjellig grunn, eller at det er en særlig grad av sannsynlighet for at siktede er skyldig».

Til Dagbladet sier advokaten at han mener bruken av paragrafen reiser flere utfordringer.

- Blant annet knyttet til menneskerettighetene, og at saken blir behandlet innen rimelig tid. Her blir siktede sittende i varetekt i lang tid uten at det er avsagt dom, sier Kristensen.

Han mener det også er problematisk med tanke på dere forberedelser til en hovedforhandling, som er skissert å finne sted neste høst, muligens tidligere.

- Det reiser spørsmål knyttet til dette med å kunne forberede saken tilstrekkelig. Han blir sittende i varetekt uten tilgang til saksdokumentene, som gjør det utfordrende å få til en tilstrekkelig forberedelse. Men vi får se hva lagmannsretten sier om akkurat det, sier Kristensen.

Han sa også at den 25 år lange politietterforskningen har ført til at det er mange tusen sider med saksdokumenter, og at den siktede vil kunne forberede seg bedre på rettssaken dersom han ikke satt fengslet.

Den siktede har anket fengslingen. Den skal behandles av lagmannsretten neste uke.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer