Ferdigmaten gjør oss til MAT-ANALFABETER

Vi er europamestere i å spise frossenpizza og potetgull, verdensmestere i å drikke cola, på bunnen når det gjelder grønnsaker, frukt og fisk. Også kokekunsten står det dårlig til med - særlig blant de unge. Kostholdsekspertene advarer mot «mat-analfabetisme».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Statens ernæringsråd er bekymret for travle nordmenns stadig økende konsum av frossenpizzaer og annen lettvinn ferdigmat - og den reduserte husstellundervisningen i skolen. Den oppvoksende slekts manglende basiskunnskaper om matlaging truer både matkulturen og folkehelsa.

· En fersk frysevarestatistikk viser at omsetningen av frossenpizzaer har økt med 16 prosent siden i fjor. Frossen pommes frites er blitt en suksess.

· Vi elsker også kjøttdeig og pølser - mat med mye fett i. Kjøttdeig er ifølge bransjen den kjøttvaren som øker mest. Den inneholder også mest fett.

· Poteter taper for pasta, bare en tredjedel av norske husstander har poteter til middag daglig. Makaroni inneholder mindre jern og mangler C-vitaminer.

· Nordmenn er også flittige posematbrukere. En ny pastarett som kan lages på fem minutter, er årets vinner.

· Norge ligger helt på Europa-toppen i margarinforbruk.

· Og vi ligger desidert på bunnen når det gjelder grønnsaker.

· En MMI-undersøkelse avslørte i fjor at 56 prosent av barnefamiliene ikke spiser varm middag hver dag. Det er en nedgang på 12 prosent siden 1987.

Bekymring

- Er vi i ferd med å bli mat-analfabeter, direktør Gunn-Elin Bjørneboe i Statens ernæringsråd?

- Det er all grunn til bekymring, særlig når det gjelder de unge. Måltidene hjemme er på vei ut, middag hver dag med hele familien er ingen selvfølge. De unge lærer mindre om mat og matlaging både hjemme og på skolen. Det er illevarslende at det er kuttet ned på heimkunnskap i den nye læreplanen for grunnskolen. Dette handler jo også om å ta vare på norsk matkultur, sier Bjørneboe.

Hun oppfordrer skolen til å ta kosthold alvorlig, og foreldrene til å lære ungene sine å lage mat - slik at de ikke alltid tyr til lettvinne - og ofte kaloririke - løsninger når de skal flytte for seg selv.

- Blir det mange pizzaer i uka og lite grønnsaker, er det svært uheldig ernæringsmessig, sier Bjørneboe, som er lege.

Mye pizza usunt

Ernæringsprofessor Christian Drevon, Universitetet i Oslo og medlem i Statens ernæringsråd, advarer også mot pizzafeberen.

- Hovedproblemet er ikke at maten er frossen, det er greit, men at den populære ferdigpizzaen inneholder så mye ostefett (gjennomsnittlig 34 prosent). Slikt fett kan i det lange løp føre til blant annet hjerteinfarkt, sier Drevon.

- Det finnes mye bra ferdigmat. Og man kan lage kjempesunn pizza. Men det er ingen tvil om at ferdigkjøpt fingermat lettere fører til ensidig kostkold. Dessuten blir basiskunnskapene om mat dårlige. Fortsetter dette, kan folkehelsa bli dårlig for store deler av neste generasjon, sier Christian Drevon.