Lokalvalg i Russland

Ferskes: - Sitter på stemmesedler

Lokale kandidater i hele Russland går nå til valg mot Vladimir Putin og hans krig. Ett grep gjør det vanskelig for Putin å slå tilbake.

VALGFUSK: En video fra et valglokale i småbyen Gelendzjik sør i Russland, skal angivelig vise en russisk valgfunksjonær sitte på flere falske stemmesedler i favør for Vladimir Putins parti. Video: Ivan Larsson / Dagbladet TV Vis mer
Publisert

En video fra et valglokale i småbyen Gelendzjik sør i Russland skal vise en valgfunksjonær sittende på en bunke med ferdig utfylte stemmesedler til Putins parti, Forent Russland.

Ilona Gratsjevskaja, en lokal kandidat for det russiske Kommunistpartiet, konfronterer valgfunksjonæren på videoen som nå sprer seg i russiske sosiale medier på Telegram.

Jørn Holm-Hansen, Russland-kjenner og seniorforsker ved NIBR-OsloMet, beskriver videoen som nærmest komisk.

- Funksjonæren sitter på stemmesedler som er ferdig krysset med Putins parti Forent Russland. Hun nekter å reise seg, men alle kan se på ansiktsuttrykket at hun ikke har rent mel i posen, sier Holm-Hansen til Dagbladet.

- Den viser det som kommer veldig tydelig fram nå, i likhet med tidligere valg: Det er en del valgfusk. Gjerne «småfusk» av denne typen. Det kan være valgfunksjonærer som presser tjukke bunker med ferdigutfylte stemmesedler i urnene.

Kan få konsekvenser

Arve Hansen, Russland-kjenner og rådgiver i Den norske Helsingforskomiteen, sier videoen av valgfusket kan få konsekvenser.

- Det som er interessant er at hun får støtte fra politibetjentene som skal passe på. Denne saken har nå gått ut i mediene, og da må myndighetene reagere, sier Hansen.

Saken er nå omtalt i flere russiske medier, både opposisjonelle, som Kavkazskij Uzel, og ikke-opposisjonelle lokalaviser.

- Det er et tegn på at russiske myndigheter begrenser seg litt i forfølgelsen, sier Hansen.

KRITISK: Tidligere visepresident for Statsdumaen i Russland, Boris Nadezhdin, vekket oppsikt med sine uttalelser på direktesendt russisk TV. Video: TWITTER @JuliaDavisNews Vis mer

- Mange forstår

Som også Helsingforskomite-kollega Inna Sangadzhieva har påpekt overfor Dagbladet, stilte flere opposisjonelle kandidater på valglister denne runden.

- Veldig mange av disse sier ingenting om Putin eller krigen. Det eneste de sier i klartekst er at de er misfornøyde med situasjonen. Det er nok til at folk skjønner hvor de står, sier Hansen i Helsingforskomiteen.

Han forteller at målet med kampanjene er å synliggjøre valgfusket i størst mulig grad.

- Det er ingen som går rundt og tror at de plutselig får endret situasjonen med demokratiske midler. Dette handler om å synliggjøre at det finnes en opposisjon, sier han.

Han tror mange russere gjennomskuer det offisielle narrativet om omplassering av tropper i Ukraina, og at mange forstår at krigen ikke går Russlands vei.

- Det er mye som foregår på en gang nå i Russland. Man kan plutselig få en spiraleffekt, og situasjonen spinner ut av myndighetenes kontroll, sier Hansen.

Overraskende opposisjon

Det var lokal- og regionalvalg flere steder i Russland søndag 11. september. Russiske myndigheter har i enda større grad enn ellers forsøkt å hindre opposisjonelle kandidater fra å stille til valg.

Likevel stilte altså opposisjonskandidater på flere valglister rundt omkring i landet.

Mandag ble det klart at kandidater som støttes av Putin, er erklært som vinnere i de fleste lokalvalgene. Dermed har Putins parti, Forent Russland, beholdt flertallet i de fleste tilfellene.

Valgobservatører fra organisasjonen Golos mener det er en rekke tegn som tyder på valgfusk. Dette avvises imidlertid av russiske myndigheter.

Partiet Jabloko, russisk for «eple», er å anse som et rendyrket opposisjonsparti. Holm-Hansen er overrasket over at russiske myndigheter ikke hindret dem helt fra å stille med kandidater.

- Slagordet deres er «For fred og frihet». De kan ikke bruke ordet «krig», men alle skjønner hva som ligger under slagordet, sier Holm-Hansen ved Oslo Met.

Også på listene til Kommunistpartiet, som ellers har vært Kreml-vennlig og toet linja til Putins styringsparti, stilte enkelte regimekritiske kandidater til valg i år.

- Ofte blir disse kandidatene feid av banen før de i det hele tatt får stilt til valg. Myndighetene pleier å finne en eller annen formell feil, som de bruker som påskudd for å hindre dem, sier han.

En del regimekritikere forsøkte å bli valgt til kommunestyrer og bydelsutvalg for å mobilisere misfornøyde velgere og få en talerstol, forteller Holm-Hansen.

- Men utover dette er de nok klare over at de ikke får noe særlig politisk makt.

- Luktet fusk

Valgfusk er langt fra et ukjent fenomen i russiske valg. Holm-Hansen peker særlig på elektroniske stemmer som gjenstand for dette.

- Det er flere som mener at digitale stemmer gir enda større muligheter for fusk. Under fjorårets valg i Dumaen, den russiske nasjonalforsamlingen, så man at de digitale stemmene i større grad enn papirstemmene gikk i favør av partiet til Putin, sier Holm-Hansen.

- Det lukter muffens. De mest digitalt kompetente er også de unge i byene. Dette er ikke en gruppe som i særlig stor grad stemmer på Putins parti, snarere motsatt, sier Holm-Hansen.

Han forteller også at over en halv million velgere i Moskva hadde avgitt e-stemme før klokka var halv elleve på morgenen på valgdagen søndag.

- Mange syntes det luktet fusk.

Han tror ikke valget vil gi noen store politiske konsekvenser i Russland, slik landet ligger nå.

Både norske eksperter og den russiske Kreml-vennlige bloggeren Igor Girkin har påpekt at russerne kan bli nødt til å erklære fullskala krig for å holde tritt militært i Ukraina.

Putin-faren

Det vil også bety en full mobilisering av vernepliktige russere.

- Vil en mobilisering påvirke den innenrikspolitiske situasjonen rundt Putin?

- Da vil han kunne få bråk. Hittil har Putin brukt vervede soldater fra fattige områder i Russland, der folk ikke har så mange andre måter å få en inntekt på, sier han.

Putin risikerer å miste ytterligere oppslutning i de større byene, der innbyggerne både har mer politisk makt og oftere skaffer seg alternativ informasjon til propagandaen fra Kreml.

Flere kartlegginger tyder på at soldatene i Ukraina i forsvinnende liten grad kommer fra mellomklassefamilier i Moskva.

- De jeg har kontakt med i Moskva, sier at livet er relativt normalt der nå. Det blir noe helt annet om han skal gå inn og be disse menneskene risikere liv og lemmer. Hvis de plutselig ser at sønnene og fetterne deres blir satt inn i en meningsløs angrepskrig på nabolandet, vil Putin garantert få problemer.

- Samtidig er det jo en fare for at Putin skjerper undertrykkelsen enda mer, sier Holm-Hansen.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer