Fest setebeltene

Første gang jeg fløy fra Fornebu var en regntung høstdag i 1958. Søndag kveld tok jeg et vemodig farvel etter et 40-årig bekjentskap. Hele denne tida har jeg bodd slik at jeg nesten har hatt utsikt dit. Det har tatt meg ti minutter å nå flyplassen. Neste gang jeg skal overvinne tyngdekraften eller hva det er, vil det skje på Gardermoen, et sted langt oppe på Romerike, nesten en times reise unna. Er jeg offer for et overgrep?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nei, ikke vi som har nytt godt av at Fornebu har ligget i minuttsavstand fra hjemmet. Derimot har den nye flyplassen rammet noen tusen beboere på Gardermoen som bokstavelig talt er feid av banen for å gi plass til Norges største byggeprosjekt gjennom tidene. Dessuten har den selvsagt rammet noen som ut fra ulike tunge interesser hadde helt andre stedsvalg for flyplassen. Vi har alle kunnet følge disse dramaene i mediene de siste åra. Til flyplassåpningen foreligger en bok av journalistene Svein Erik Bakken, Tore Holtet og Elisabeth Lunder med tittelen «Makt på liv og død». Den er både spennende og innsiktsgivende. Den handler om den store politikk så vel som de små mennesker i prosessen. De beretter om makt og avmakt, om vinnere og tapere, og om den ene som må ofre for at storsamfunnets interesser skal bli ivaretatt. De forteller om liv som knuses mellom møllesteinene. Man må ha mye godt humør og optimisme for å unngå depresjonene.

  • Beslutningen om å bygge flyplassen samlet på mange måter i seg alle hovedmotsetningene i norsk politikk. Det handler om Oslo mot resten, om regionutvikling og nye bosettingsmønstre, om vei og jernbane, om miljøspørsmål i alle fasetter, om hus og heim og tunge næringsinteresser, om arbeidsplasser og mange penger, om kultur og kommers. Og siden det også dreier seg om landets hovedflyplass, får den sitt eget liv som symbol: Intet land med respekt for seg selv vil gi avkall på noe slikt i våre dager. En hovedflyplass er som flagget: Vi vil være stolt av den.
  • Derfor måtte det tas tunge tak da beslutningen om bygging og lokalisering skulle fattes. Prosessen i dette tilfellet tok 30 år. Tusenvis av eksperter har vært engasjert, tunge interesser har mobilisert. Stortinget som den endelige beslutningstaker, ventet i det vide og brede på at ekspertene skulle gi entydige råd. Men det kom ingen slike råd fordi spørsmålet om flyplass i denne størrelsesordenen er så mangesidig, vanskelig og uhåndterlig at det ligger utenfor enhver ekspertises kompetanse å skape entydighet. Selv ikke de mest avanserte kalkyler kunne frita politikerne fra å treffe et valg som i siste omgang langt på vei måtte bli skjønnsmessig. Og med de mange mindretallsregjeringene i denne perioden, måtte det også bringe fram vrangsiden ved styringssystemet, som professor Sten Sparre Nilsson viser i en annen bok om prosjektet, «Oppstyr og styring rundt flyplass».
  • Politikernes interesse for saken har svingt i takt med prognosene for flytrafikken. Allerede det viser hvor vanskelig saken har vært å håndtere. I tillegg kom alle andre vurderinger om vekst og utvikling som styres av konjunkturer og andre usynlige hender. Det det kanskje har vært minst av, er luftfartshensyn. Men været spilte en rolle. Til slutt sto og falt stedsvalget på en tåkemåler på Hurum. Men det var først da politikerne for alvor innså at prognosene ikke kunne erstatte politikken, at noen grep tømmene i saken og kjørte den gjennom systemet. Hos Bakken, Holtet og Lunder er Kjell Borgen den store maktutøveren. Jeg tror det var mer komplisert enn som så.
  • Historien om ny hovedflyplass i Norge er en historie om tilfeldighetenes spill innenfor en ramme som vi liker å se på som rasjonell. En lang rekke alternativer var anbefalt av like mange utvalg og komiteer. Stortinget har landet mer eller mindre mykt tre steder: i Hobøl, på Hurum og til slutt på Gardermoen. Slik sett er saken som livet selv: Fullt av motsetninger og motsigelser, usikkerheter og risikoer. Dette er ikke noe spesifikt norsk. Store flyplassprosjekter har vært en hodepine for beslutningssystemene i mange land. Men når Gardermoen i kveld slår opp dørene for konge og knekt, kan vi i hvert fall rose oss av at byggeprosjektet har gått i rekordfart og til anslått pris. Men hvor lenge vil jeg savne Fornebu?