HUSKER: Walter Schuck er i dag 94 år gammel — men festene med Terboven kan han huske som om de gikk av stabelen i går.  Foto:Asbjørn Svarstad
HUSKER: Walter Schuck er i dag 94 år gammel — men festene med Terboven kan han huske som om de gikk av stabelen i går. Foto:Asbjørn SvarstadVis mer

Festet med Terboven

Walter Schuck opplevde flere av nazitoppens utskeielser.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BEXBACH (Dagbladet): Den tyske jaktflygeren Walter Schuck (91) er det siste levende vitne som opplevde rikskommisar Josef Terboven på nært hold. Dagbladet møtte ham hjemme i Sør-Tyskland i vår.

Unikt fotodokument: Se nazitoppene feste i Norge under krigen

Fikk høy utmerkelse — Jeg var akkurat kommet tilbake fra Berlin, hvor jeg hadde mottatt Eikeløv til Ridderkorset av Jernkorset. Etter en middag hos Luftwaffes øverstkommanderende i Norge - general Eduard von Schleich - i hovedkvarteret hans på Kongsseteren ble vi invitert til drinker i kjellerbaren, erindrer den dynamiske herremannen.

Den gangen var han 24 år gammel og utstyrt med den selvsikkerheten som hørte med til ridderkorset og graden som overløytnant.

Måtte drikke først «Yngstemann først», sa rikskommisar Josef Terboven, som ville løse opp stemningen i herreselskapet med et kort innlegg fra hver enkelt deltaker.

Schuck var allerede fin i farten etter rikelig med hvitvin til hummeren, så han la ut om ishavsjegerne som var på vingene sent og tidlig og skjøt ned mange av sine motstandere, til tross for at fienden nå var blitt antallmessig totalt overlegen.

«Og hva slags støtte får vi sørfra? Hvis forsyningene kommer fram, holder de ikke mål. Skikkelige drikkevarer og sigaretter har vi ikke sett på aldri så lang tid»", klagde 24-åringen - som plutselig ble brutalt avbrutt av rikskommisaren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Uforskammet «Dere ishavsjegere er en utakknemmelig bande. Jeg har alltid sendt dere skikkelige sigaretter og den beste italienske rødvin, den fineste franske konjakk - og jeg vet ikke hva. Men har jeg noen gang mottatt et takkens ord?»", ville Terboven vite.

Krevde rapport Walter Schuck spratt opp fra stolen og fortalte om togvogner med ubrukelige sigaretter, sur vin og om brennevin som ville ha slått folk i hjel. Det hadde ikke vært mye å si takk for, mente han.

Terboven beordret en høytstående embetsmann til å etterforske saken, og å avlegge rapport neste morgen klokken ni. Da var det den nå overmodige Schuck grep ordet på nytt.

Han mente at spørsmålet om kvaliteten på den tilsendte vinen slett ikke var så viktig i den store sammenhengen.

FESTET: Unikt bildemateriale fra krigen viser nazitoppene feste i Norge under krigen. Her skåler Terboven (midten) med general Dietl.
FESTET: Unikt bildemateriale fra krigen viser nazitoppene feste i Norge under krigen. Her skåler Terboven (midten) med general Dietl. Vis mer

«Vinner vi krigen, så er ikke dette mer å snakke om. Men tenk om vi taper. Jeg selv, for eksempel, kommer til å stå der uten et yrke. I det minste har jeg lært å kjøre bil, så jeg kan kanskje bli taxisjåfør?»

Fehlis en skrivebordsgeneral? Stillheten la seg som et lokk over forsamlingen. Alles øyne var rettet mot rikskommisaren.

Men SS-oberführer Heinrich Fehlis — den øverste det tyske sikkerhetspolitiet og sikkerhetstjenesten i Norge — ba Terboven om lov til å snakke. Han skjelte ut Walter Schuck og de andre pilotene i Nord-Norge og beskyldte dem for å utgjøre en samling feige defaitister.

Nå sprakk det for Schuck, som reiste seg og spurte Terboven hva det var for en type som akkurat hadde stått og slått om seg med fine fremmedord: «Han har verken medaljer eller rangbetegnelse på fantasiuniformen sin. Kan det være snakk om en av våre fine skrivebordskrigere? Burde han ikke sendes opp til oss ved fronten? Vi trenger alle de soldatene vi kan få fatt på».

Men Terboven bare smilte Josef Terboven tok — til alles overraskelse - opptrinnet med et smil og erklærte festen for avsluttet. Neste dag hjalp Schuck til med å undersøke hva som egentlig hadde skjedd med alle rikskommisarens gaver til flygerne ved Ishavsfronten. Forklaringen var at en kvartermester i Wehrmacht hadde tatt for seg av godsakene og byttet ut med ubrukelig vare.

Lot rikskommisar vinne Om kvelden ble Schuck invitert til middag hjemme hos Terboven på Skaugum. Etter maten spurte han om gjesten spilte bordtennis.

— Jeg vant første sett med 21:9. Det sto tydelig skrevet i rikskommisarens ansikt at han ikke likte å tape, så jeg sørger for at han vant de neste par settene. Da slengte han til slutt rekkerten på gulvet og utbrøt at han hadde gjennomskuet meg. «Du lar meg bare vinne av ren høflighet!».

Fikk bil Walter Schuck skulle komme til å møte Terboven ved flere anledninger, før Tysklands tap var et faktum. En gang han kom hjem til basen fra en tur til Berlin, fant han sine fornøyde kamerater rasende rundt i en ny, fransk bil — som Terboven hadde sendt som gave, slik at han skulle ha en drosje å kjøre med når krigen om kort tid ville være tapt.

Schuck gremmer seg fremdeles over at bilen forsvant under transporten hjem til Tyskland. Det siste han så av den, var et plyndret skjelett på havna i Aalborg.

Walter Schuck som 24-åring med ridderkorset i halsen.  Han fikk også oppleve rikskommisar Terboven på slapp line.
Walter Schuck som 24-åring med ridderkorset i halsen. Han fikk også oppleve rikskommisar Terboven på slapp line. Vis mer
Walter Schuck som ung i Wehrmacht.
Walter Schuck som ung i Wehrmacht. Vis mer