Ikke alltid idyll:  En rekke norske hytter står på festede tomter. Foto: Magnus Rørvik Skjølberg/FA
Ikke alltid idyll: En rekke norske hytter står på festede tomter. Foto: Magnus Rørvik Skjølberg/FAVis mer

Festetvistene ikke over

For mangehytteeiere har festetomten ført til krangel om råtomtverdien og regulering av festeavgiften. Nå havner flere krangler i rettssalene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Finansavisen): For snart ett år siden ble den nye tomtefesteloven innført. Denne åpnet opp for at bortfester ved neste regulering kan kreve en engangsjustering av festeavgiften opp til 2 prosent av tomteverdien eller maksimalt 11.378 kroner pr. mål, skriver Finansavisen.

Men det gjelder langt fra for alle.

Kravet er nemlig at adgangen til en slik justering skal være «tvillaust avtalt», som det heter i tomtefesteloven.

- Står det for eksempel i festekontrakten at regulering skal skje etter tomteverdien kan en slik oppjustering gjennomføres opp til lovens tak. Står det derimot i festekontrakten at det er utviklingen i pengeverdien som skal legges til grunn, er det ikke mulig å justere prisene utover det, selv med den nye loven, sier advokat Arild Ruus Simensen, som har jobbet med tomtefestesaker i en årrekke, til Finansavisen.

De neste månedene skal en rekke saker om regulering av festeavgift og innløsning av festetomt behandles i rettsvesenet. Og flere konflikter kan det bli.

Norsk Hyttelag rådgir sine medlemmer i spørsmål rundt festeavtaler.

- Vi har enormt mange saker om dette for tiden, det siste halvåret har 70 prosent av sakene våre dreid seg om tomtefeste, sier Audun Bringsvor, daglig leder i Norsk Hyttelag, til Finansavisen.

- Mange av sakene vi behandler er enkle henvendelser som lurer på om kravet fra grunneier er riktig og i tråd med loven. I mange av sakene er kravet riktig, men vi har også overraskende mange saker der grunneier krever for høy festeavgift, sier Bringsvor.

- Det typiske er at alt for mange krever maksbeløpet på 11.378 kroner, selv om de egentlig ikke har krav på det.

- Hva er årsaken til at de kommer med et for høyt avgiftskrav?

- Noen har nok ærlig misforstått den nye loven, og tror at de har retten på sin side. Men det er også noen som spekulerer åpent i dette. I flere tilfeller har vi sett at festerne får brev fra en advokat, som tydelig kjenner loven, om avgiftsøkninger som ikke er lovlige. Vi vil derfor råde alle som får brev om økning i festeavgift til å få hjelp til å vurdere saken, for eksempel gjennom en hytteforening, sier han til Finansavisen.

Flere nyheter Stor rift om de beste sjøhyttene
- Det er en dominoeffekt
Prisgalopp i Oslo - enormt mye til salgs i Bergen