Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Festspill med krigstoner

BERGEN (Dagbladet): «Hvem kan si nei til tre gode ønsker?» lyder den innbydende tittelen til Inghild Karlsens Festspillutstilling i Bergens Kunstforening. Likevel er entreen alt annet enn gjestmild, hvor møtet med krigens ansikt gjennom den truende installasjonen «Testfly» blir litt av en prøvelse.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Inghild Karlsen har alltid satt publikum på prøve, helt siden hun på slutten av 70-tallet debuterte med sine for lengst henfarne - men uforglemmelige - «Fugleskrems ler» i filt. Bergen var også arnested for de tovete skulpturene i fibermaterialet, med teknikken arvet fra bestemors tøffelproduksjon, vågemotet på nye stoffer stimulert av akademilæreren Bård Breivik - mens Joseph Beuys betydningsladde bruk av filten gjorde tyskeren til en annen viktig fadderfigur. 20 år seinere ser man meningsmettet rottråder tilbake til den symbolsk vernende funksjon filtvesnene framsto med.

Kvelende cabin

Det er imidlertid ikke mye beskyttende ved nålefilten som kler cabinveggene i den svære, skulpturelle «Testfly»-konstruksjonen, hvor den metalliske huden er stålplater av det mest avvisende slag. Kunstfibrene gir en ekstra kvelende karakter til rommet, hvor den svart-hvite videoen «Running» - med Karlsen som flyktende aktør i et landskap uten ly - løper i parallelle loop fra to monitorer som går kontinuerlig. Som observatør inne i flykroppen får man prøvd sine egne reaksjoner i et uhyggelig maktspill, som ble regissert før bestialiteten på Balkan skrev et nytt kapittel i Kosovo - og blir en så altfor aktuell test på de destruktive krefter som ulmer under den europeiske kulturens ferniss. Noe som tydeliggjøres gjennom et foto på veggen fra det under krigen så utbombete Dresden, hvor man er i ferd med å restaurere en klassisk skytsengel.

Inghild Karlsen har - også som del av sitt kunstneriske prosjekt - søkt ut over grensene for vestlig kulturell dominans. Til Biennalen i Sco Paulo i 1994 brakte hun med seg en urfunksjonell fiskehjell, som sto oppstilt ute i talende samspill og underfundig kontrast til Oscar Niemeyers funksjonalistiske utstillingspaviljong. Kommunikasjonen med den brasilianske metropolen fikk også andre følger, og i slumbybeboernes hjem - favelaen - fant Karlsen andre inspirerende funn. Hun ble i likhet med modernisten Helio Oiticica (i Europa omtalt som «Brasils Beuys») slått av fattigfolks improvisatoriske overlevelsesstrategi i storbyens randsoner, og opplevde under Sydkorset en parallell til fangstfolkenes fantasi overfor den arktiske naturens utfordringer.

Feirer favelaen

«Landet med det store hjertet» - som sikkert ga Karlsen mer enn tre gode ønsker på hjemveien - heter den avdelingen på Festspillutstillingen, som tar opp i seg denne kommunikasjonen. Et stort foto av et favela-interiør er en viktig inngang til denne delen, i det noen av de sosialt utsatte paulistanernes «vernefigurer» (hvor en svart tilbedt madonna og den forgudete racerkjøreren Ayrton Senna hører til samme hierarki) gjenoppstår som monumentale gipsskulpturer i storsalens «Minneskap». De hellige jomfruskikkelsene får her selskap med en forstørret porselensfigur av en dansk sykepleier - de skandinaviske velferdsstatenes sekulære svar på brasilianernes beskyttende helgener.

En Gorbatsjov som fattigmannsutgaven av Faubergé-egget, en japansk gravfigur og en betonggrå Trabi danner også erindringstråder i den nomadisk-kulturelle veven som Inghild Karlsen spenner ut i salene, og uansett objektenes format så videreformidler de en sjelden sjenerøsitet.