Fetere lønnsforskjeller? - flatere skatt?

En kvart million av de rikeste nordmennene deler 10 milliarder kroner i aksjeutbytte. Pensjonister og andre med sparepenger på bok får atskillig mindre renteinntekt enn for noen år siden.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kraftige endringer i de såkalte kapitalinntektene har bidratt klart sterkest til å øke de økonomiske forskjellene i Norge i det siste. Spriket i vanlige lønnsinntekter har nemlig neppe økt særlig mye for de fleste nordmenn.

Riktignok ser det ut til å være noen tidels prosent forskjell i lønnsveksten mellom topp og bunn i private bedrifter siste år. Men i offentlig sektor er spredningen mellom lønnstopp og lønnsbunn trolig blitt litt mindre.

Aksjer trekker tyngst

I de gode økonomiske tidene ser det dessuten ut til at privatansatte fagfolk det er knapphet på har dratt ytterligere litt ifra yrkesbrødrene i offentlig sektor.

Både forskerne og regnemestrene i LO og NHO slutter seg likevel til et hovedbilde av lønnsutviklingen i Norge der aksjer trekker tyngst. Det er først når det gjelder hva som bør gjøres med de store kapitalinntektene at LO og NHO skiller lag.

Den nye sentrumsregjeringen har sendt røyksignaler at den ønsker likere skatt på arbeids- og kapitalinntekter. Finansministeren grubler over flatere skatt. Men det er helt usannsynlig at noen regelendringer er på plass før partene barker sammen til lønnsforhandlinger rett over påske.

Aksjer og alligatorer

Lønnsforskjeller får ofte nytt fokus fra senvinteren. Lønnsoppgjøret nærmer seg, og diskusjonen om hvem som har fått mer og mindre tar seg opp.

Aksjemekleres eventyrlønner og arbeidsgivernes alligatormiddager har selvsagt stor symbolverdi. Det finnes også andre «slengere», både i rekordhøye topplønner og det motsatte. Men i tall veier ikke slikt særlig tungt når lønnsutviklingen for store grupper av de i alt 2,5 millioner lønnsmottakere i Norge skal sammenliknes.

Her er det altså først og fremst aksjer som har økt «strekket» mellom de mest og de mindre velbeslåtte i Norge i det siste.

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) viser de foreløpige 1996-selvangivelsestallene at 261 000 mennesker - en tidel av lønnstakerne - hadde aksjeutbytte blant sine inntektsposter. Samlet var utbyttebeløpet over 11 milliarder kroner.

En SSB-undersøkelse fra 1995 viste at den tjudelen av husholdningene i Norge som hadde høyest samlet inntekt, mottok nær 90 prosent av aksjeutbyttet til personer.

Rådgiver Jon Epland i SSB sier han knapt kan se noe som peker mot endring i bildet fra tidligere 90-år til nå. Derfor havner etter alt å dømme 10 av 11 utbytte-milliarder hos den tidelen av befolkningen som utgjør inntektstoppen i likningsvesenets protokoller.

Ja og tja

Verken NHOs sjefsøkonom Tor Steig eller LO-økonom Eystein Gjelsvik protesterer mot at aksjer har gjort mest for å øke forskjellen på folk siden skattereformen i 1992. Deretter skilles veiene:

- Endringen var villet. Det var kapitaltørke i norsk næringsliv. Norske bedrifter har tatt inn mye mer penger i form av emisjoner av ny aksjekapital enn det som er betalt ut i utbytte. Det var nettop dette som var ønsket, for å få hjulene i gang. Se på antallet nye arbeidplasser som er skapt. Forskjeller her i landet er blitt mindre fordi så mange ledige er kommet i jobb ,sier Steig til NTB.

LOs mann er nok glad for at flere er kommet i jobb. Men LO ønsker skatteendringer for kapitalinntekt.

- Dagens modell har gjort de rike rikere. Minstepensjonister og andre som sparer på bok har tapt, sier Gjelsvik.

Skatt

Sentrumsregjeringen har som erklært mål å sørge for at kapitalbeskatning på 28 prosent og beskatning av lønn skal bli likere. Finansmninister Gudmund Restad selv har luftet tanker om økt og lik skattesats, og et stort bunnfradrag for lønnstakere.

Før han ble minister «smakte» Restad også på flat skatt. Noen spørsmål utredes nå i hans departement. Her vil NHO ikke ha økt bedriftsskatt, mens LO er sterkt skeptiske til en ny skattesats på 30-35 prosent og økte fradrag.

- Heller måltrettede tiltak mot aksjerabatter, formuesskatt og økt skattegrunnlag, tror Gjelsvik.

(NTB)