Fetter mot fetter

Synet på statskirken splitter Bondevik-dynastiet. Mens biskop Odd Bondevik mener tida er moden for å skille kirke og stat, mener fetter og statsminister Kjell Magne Bondevik at statskirken må bestå.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Men som KrF-medlem og prest er nok Kjell Magne mer i takt med det åndelige overhodet, fetter Odd.

Det kan borge for mange interessante teologiske og politiske debatter innad i Bondevik-familien, etter at fremste kandidat til å overta rollen som kirkens primas, Odd Bondevik, har erklært statskirken moden for historiens gravhaug.

For om fetteren, presten og privatpersonen Kjell Magne Bondevik deler Møre-biskopens syn, er han som statsminister bundet av erklæringen han sverget fire års troskap til på Voksenåsen i fjor høst. Der heter det nemlig at sentrumsregjeringen fortsatt ønsker en norsk statskirke.
Og da nytter det heller ikke å skjule seg bak Kristelig Folkepartis prinsipielle syn om at statskirken bare bør opprettholdes så lenge kirken selv ønsker det, det vil si inntil bisperådene og Kirkemøtet vedtar å klippe over den historiske navlestrengen. Den dagen er ikke langt unna, hevder biskop Bondevik. Allerede nå er et flertall av hans kolleger tilhengere av skilsmisse. I neste måned setter Kirkerådet ned et utvalg for å gjennomgå dagens ordning.

Prest eller politiker

Om kirken skulle vedta oppløsning av statskirken mens Kjell Magne Bondevik fortsatt regjerer på Voksenåserklæringens grunn, står han i valget mellom å følge sitt verdslige eller åndelige kall: Men med den evne han til nå har vist til å forene sprikende standpunkter, makter han nok å bevare samholdet både i familien og regjeringen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og uansett er prosessen lang. Statskirken er grunnlovsfestet. En oppløsning må behandles av to storting, og da er kan hende Kjell Magne Bondevik ute av den politiske soga for godt.

Ingen kommentar

Av frykt for å blande seg inn i det forestående bispevalget i Oslo nekter statsminister Bondevik å kommentere sitt personlige syn i saken.

- Statsministeren vil ikke uttale seg om noe Odd Bondevik har sagt som kan kobles til bispeutnevnelsen. Han har også skrevet til kirkeministeren og sagt han vil være inhabil når regjeringen skal utnevne ny biskop etter Andreas Aarflot, opplyser statssekretær ved statsministerens kontor, Gunnar Husan.

Nettopp regjeringens rett til å utnevne biskoper, er det som irriterer de geistlige mest, noe det har gjort helt siden de lyste kong Sverre i bann på 1100-tallet fordi han nektet å la dem ordne sitt hus alene.

KrF lunkne

Men nå er tida moden - overmoden vil mange i kirken mene - til å heve også dette verdslige privilegiet.

- Selv om vi har fått økt indre selvstyre i løpet av de siste årene, er det et sterkt ønske om å utvide det enda mer. Derfor reagerer vi også så sterkt på enhver inngripen fra politisk hold, sier leder i Kirkerådet, Oddbjørn Evenshaug.

Han tror likevel drømmen om kirkelig selvstendighet ennå er fjern. I Arbeiderpartiet er det massiv motstand. Og med kirkens fremste politiske allierte, Kirkelig Folkeparti, bastet og bundet i sentrumsregjeringen, går det nok mange bispeutnevnelser før det blir noen endring:

- Jeg hadde gjerne sett at Kristelig Folkeparti hadde hatt et noe mer aktivt forhold til spørsmålet, sier Evenshaug.
- Hva tror du årsaken kan være til at de er så lunkne?

- Ja, spør dem om det. Det kommer kanskje av at Senterpartiet står så sterkt på statskirken. Og med den støtten statskirkeordningen har ute blant folk, er det vel ikke noe parti som våger å gå aktivt inn for å fjerne den, sier han.

<B>UENIGE: </B>Statsministeren og biskopen, Kjell Magne og Odd ... uenige om å skille kirke og stat ...