Fetterens rystende forklaring

HAUGESUND(Dagbladet): I over fire timer sto Birgitte Tengs (20) fetter i vitneboksen i Karmsund herredsrett. Her er fetterens rystende forklaring ord for ord.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dagbladet gjengir de viktigste temaene som det ble fokusert på i går. Fetteren forklarer seg om følelseslivet, selvmordstanker, blotting, tilståelsen og de lange avhørene.

Klokka 0934: Sorenskriver Bjørn Solbakken setter retten.

Klokka 1009: Karmøymannen tar plass i vitneboksen. Aktor starter utspørringen. Den første halvtimen konsentrerer aktor seg om å få fram at han var skoleflink, hvor mye han har trent, og hvor opptatt han var av karakterer.

Etter en rekke spørsmål om opplevelser i idrettsmiljøet, blir han spurt om han også har negative minner fra denne tida.

Statsadvokat(S): - Det er negative ting også?

Tiltalte(T): - Hva tenker du på da?

S: - Kan du ikke tenke på noe negativt?

T: - Jeg håper du forstår at det er vanskelig - (pause).

S: - Hva om jeg sier stikkordet blotting?

T: - Det er negative tanker ja, det har forekommet.

S: - Fortell om dette.

T: - Jeg blottet meg i Karmøyhallen.

S: - Når var første gang.

T: - I 1993 eller 1994.

S: - Første gang - hva skjedde?

T: - Jeg vet ikke om jeg vil snakke om det.

S: - Du sitter i en drapssak, og vet ikke om du vil snakke om blotting.

T: - Forstår du ikke det?

S: - Nei.

T: - Jeg satt i garderoben, skulle dusje. Det gikk noen jenter forbi - jeg viste meg naken.

S: - Hvor gammel var du?

T: - Jeg var 16 år, de var 15.

S: - Du skulle dusje, du satt i herregarderoben og det gikk noen jenter forbi to ganger. Er dette blotting?

T: - Det har blitt sett på som blotting.

S: - Hva synes du om det?

T: - Det var vel ingen gunstig tilnærming til jenter. Når de gikk forbi andre gang, så var de delaktige.

S: - Du ville vise deg?

T: - Ja.

S: - Hvorfor?

T: - Jeg lukket ikke døra etter meg.

S: - Fordi de skulle se deg naken?

T: - Jeg oppfattet at de ville komme tilbake.

S: - Fortsatte du å blotte deg?

T: - Ja, det var to episoder til?

S: - Hvor du viste kjønnet ditt?

T: - Ja.

S: - Kan du gi eksempler?

T: - Ja, dagen etter den første episoden blottet jeg meg for et jentelag i volleyball.

S: - Hvordan skjedde det?

T: - På samme måte som dagen før. Jeg satt naken i garderoben.

S: - Onanerte du?

T: - Nei.

Fetteren forklarer også om en episode hvor han dro ned kortbuksa for en jente i gangen utenfor garderoben. Så ble han spurt om han hadde kikket på jentene i smug utendørs.

T: - Jeg har stått i skjul bak noen busker ved Karmøyhallen.

S: - Hva gjorde du?

T: - Jeg onanerte.

S: - Har det skjedd andre steder?

T: - Ja, blant annet langs vei.

S: - Hvilken vei?

T: - Sundveien.

S: - Mange ganger på det stedet?

T: - To, tre ganger.

S: - Du har i avhør forklart om en jente du tok igjen på sykkel. Hva skjedde?

T: - Jeg visste hun skulle komme ved 21-tida. Hun passerte meg første, og så passerte jeg henne. Jeg stilte meg i veikanten og onanerte under jakka.

Statsadvokaten ville vite om det hadde vært noen spesielle episoder i vekttreningsrommet i Karmøyhallen.

T: - Jeg trente, men gikk en kort tur ut. Da jeg kom tilbake holdt flere småjenter på i vektommet. En av jentene holdt på med vektene i en øvelse som var farlig for ryggen.For å redde henne tok jeg rundt livet, nei brystet for å avbryte treningen. Slik vekttrening er skadelig for så unge jenter.

S: - Hvor gamle var de?

T: - 11 år.

Deretter forklarer 20-åringen at han kastet jentene ut av vektrommet og låste døra. Han hører ikke noe mere om episoden før treneren seinere forklarer at han skal ha befølt en av jentene.

Klokka 1234: Den gråtkvalte fetteren forlater retten etter å ha forklart seg åpent og ærlig om sine blotterhistorier. En fortid han lenge har gruet for å snakke åpent om.

Klokka 1242: Retten settes på nytt.

S: - Jeg vil tilbake til Skår. Jenta du traff på Sundveien. Hvorfor syklet du forbi henne flere ganger?

T: - Jeg kan ha hatt et ønske om kontakt.

S: - Er onaneringen et uttrykk for at du ikke fikk kontakt.

T: - Jeg vet ikke.

S: - Et nytt stikkord selvmordstanker?

T: - Jeg har hatt problemer med depresjoner. Det er ikke så lett å snakke om.

S: - Spørsmålet var selvmordstanker?

T: - Ja, jeg har følt hviskingen og tiskingen.

S: - Så det var hviskingen som førte til selvmordstanker?

T: - Jeg følte det vanskelig.

S: - Hvordan skulle du ta livet av deg?

T: - Jeg tenkte på drukning, og jeg tenkte på å hoppe fra bru, men jeg var vel for feig.

S: - Etter at Birgitte Tengs ble funnet drept har du forklart at selvmordstankene fikk ny næring?

T: - Det kan nok stemme.

S: - 17. mai 1997 var du på Risøybrua med selvmordstanker?

T: - Ja, det stemmer.

S: - Jeg hadde mistet søskenbarnet mitt. Det toppet seg for meg. Jeg ble mistenkt og var i ubalanse.

S: - Er dette det mest konkrete forsøk på gjennomføring?

T: - Jeg tror det er det mest konkrete, ja.

S: - Dette får jeg ikke til å stemme.

T: - Mai var en spesiell måned. Det som skjedde natt til 6. mai - jeg følte jeg fikk mistanken på meg og tok det voldsomt innover meg. Jeg taklet det ikke helt, og følte det var satt i sammenheng med det som du også nå kommer inn på. (Han mener blottingen. red. anm)

Det er ikke så lett å takle. Den mistanken når du er 17 år gammel (han begynner å snakke gråtkvalt, og nærmest irettesetter statsadvokaten). Når de tar fotavtrykk av deg og ber deg om å ta av deg på overkroppen.

S: - Når du forklarte deg til politiet 9. mai 1997 så var du i tvil om du hadde drept Birgitte eller ikke.

T: - I mai 1997 var jeg i tvil om jeg hadde gjort det. Fordi... jeg hadde gått i ett år og ni måneder...

I begynnelsen følte jeg mistanken mot meg, men i mine egne øyne trodde jeg aldri at jeg hadde gjort det.

- Så ble jeg tatt inn til avhør og siktet. Sier til meg selv at dette er ikke noe problem - dette skal jeg løse. Jeg vil hjelpe politiet med å oppklare dette.

I fengslingsmøtet får jeg beskjed om fire uker med brev og besøksforbud. Det er tøft det, når du aldri har sittet i fengsel før og bare er 17 år.

Det eneste jeg har gjort er å ha hjulpet politiet. Aldri hadde jeg noen tanker om at jeg hadde gjort det. Jeg satt med Elle(KRIPOS-avhører Stian Elle, red. anm) dag ut og dag inn. Det ble tegnet et ensidig bilde om at jeg hadde gjort det.

- Jeg var helt ærlig med ham. Hvor sta skulle jeg være egentlig. Alle var jo overbevist om at det var meg. Så jeg ble i tvil. Jeg ble lovet å få møte mamma og pappa og kjæresten min. Så tilståelsen ble en slags løsning.

Deretter ble jeg fortalt at jeg skulle ha fortrengt det. Men jeg sa at tilståelsen var en fantasi - men det ville de ikke høre på.

PAUSE

Klokka 1305:

S: - Hvordan kan du være sikker på at du ikke har gjort det?

T: - Tilståelsen ga jeg på feil premisser. Du får problemer når du er den personen du har gått rundt og hatet.

Jeg ville bli ferdig.

Tiltalte skal ha blitt forklart at når du har fortrengt noe - vil bildene hjemsøke deg i drømmene.

T: - Hvordan tror du det var å legge seg om kvelden, å frykte at bildene skulle komme på netthinnen. Jeg stolte på politiet som sa at jeg skulle få se bildene, men de dukket aldri opp. Jeg trodde hjernen min hadde lurt meg.

T: - KRIPOS sa at langt nede i hjernebarken ligger minnene. Vi skal skremme de fram for deg. Du skal få mareritt.

Statsadvokaten bryter etterhvert inn og vil vite hvorfor tiltalte ikke trakk tilståelsen i mai 1997 hvis han var i tvil om han var drapsmannen.

T: - Jeg var redd for å bli oppfattet som en kyniker som ville vri seg unna. Jeg var redd for hva alle andre ville tro.

Jeg våget ikke engang å fortelle det til faren min i begynnelsen.