Fettguide

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mens folk flest snakker om fett, snakker ernæringsekspertene ofte om fettstoffer og fettsyrer. De vanligste fettstoffene i maten er fettsyrer og kolesterol. Fettstoffer er rike på energi. De inneholder mer enn dobbelt så mye energi som proteiner og karbohydrater pr. gram. · Mettede og umettede fettsyrer - hva er forskjellen? Fettsyrene kan være fulle av hydrogen, og da sier vi de er mettede. De fettsyrene som ikke er helt fylt av hydrogen, kalles for umettede, og dersom de mangler mye hydrogen, kaller vi fettsyrene for flerumettede. De kan også være enumettede (som i olivenolje) eller toumettet. Mettede fettsyrer vil ha fast form ved romtemperatur. Jo mer umettede fettsyrene er, jo mer flytende er de. De flerumettede fettsyrene klarer vi ikke å danne i kroppen, så de må vi ha tilført gjennom maten. De er livsnødvendige. · I hva slags mat finnes disse fettsyrene? Stort sett er det slik at fett fra dyreriket inneholder mye mettet fett, mens fett fra planter inneholder mye flerumettet fett. I de fleste melke-og kjøttprodukter er det mye mettede fettsyrer, mens det er mye umettet fett i kornprodukter, planteoljer og nøtter. Det er likevel noen unntak: For eksempel er det mye umettet fett i fisk. · Hva slags fettrik mat bør vi spise mindre av? Du har høy risiko for å bli syk om du spiser mat med mye fett. Det er særlig viktig å redusere inntaket av mettet fett, altså mindre fete melkeprodukter som helmelk, meierismør, fløte og fete oster. · Hva er det lurt å spise av hensyn til fettet? Skummet melk (med unntak av barn, de kan drikke lett- eller helmelk), lettmargarin, magre oster, og olivenolje, soyaolje eller andre vegetabilske oljer til matlaging. Velg også magre kjøttprodukter: ren kjøttdeig, magert og reinskåret kjøtt og magre pølser som kan fås med helt ned til tre prosent fett. · Hva slags fett bør vi steke i? Planteoljer som olivenolje og soyaolje er best. Den «gammeldagse» harde margarinen bør vi for enhver pris unngå. (Kilde: Professor Christian Drevon, Universitet i Oslo/ Helsenett